Det går fram av et notat Statnett har sendt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.
Fordi det er begrenset hvor mye kraft som kan overføres mellom de ulike landsdelene, er Norge inndelt i prisområder. For tiden er det fem prisområder i Norge, men antallet varierer og er avhengig av hvordan Statnett ser på forsyningssituasjonen.
Les også: Ønsker ikke politisere nettutviklingsplanen
Flaskehalser
De såkalte flaskehalsinntektene Statnett tar inn, oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Flaskehalsinntektene er hovedsakelig positive, ved at kraft flyter fra områder med lav pris til områder med høy pris.
Men det kan også oppstå negative flaskehalsinntekter, spesielt i forbindelse med spesialreguleringer av kraftproduksjon og kraftflyt.
Statnett mottar flaskehalsinntekter fra tre kilder. Fra kraftbørsen Nord Pool Spot for handel innenfor det nordiske elspotområdet, fra European Market Coupling Company (EMCC) for handel over NorNed-kabelen, og som avregningsansvarlig for handel i regulerkraftmarkedet i Norge.
Les mer om regulerkraftmarkedet hos Statnett.
Les også: Sverige redder Midt-Norge
251 millioner
Fra juli i fjor til juni i år tok Statnett inn 34,365 millioner euro i flaskehalsinntekter fra Nord Pool Spot. I samme periode måtte Statnett ut med 2,2 millioner euro i utgifter til regulerkraftmarkedet.
Det innebærer at Statnett i denne perioden “tjente” 32,2 millioner euro i flaskehalsinntekter innad i Norge. Med dagens eurokurs (1 euro= 7,81 kroner) tilsvarer det 251 millioner kroner.
Den kalde og tørre vinteren bidro godt til inntektene. Bare i desember tok Statnett inn 20,9 millioner euro fra Nord Pool Spot i flaskehalsinntekter, mens de måtte ut med 925.000 kroner for regulerkraftmarekdet.
Det ga en nettoinntekt i desember på 19,9 millioner euro, eller 156 millioner kroner.
Januar i år ga også bra med inntekter, med en nettoinntekt fra innenlandsnettet på 5,5 millioner euro, eller 43 millioner kroner. Februar ga 3 millioner euro (23 millioner kroner).
Les også: – Slutt å ta overpris
Les også: – Må produsere med tap
Minus i fjor sommer
I mars, april og mai var nettoinntekten på flaskehalsene henholdsvis 110.000 euro, 69.000 euro og 4000 euro, mens den økte til 1 million euro i juni.
I fjor sommer var det veldig lite å hente. I juli og august 2010 oversteg regulerkraftutgiftene flaskahalsinntektene fra Nord Pool Spot.
Ingen ønskesituasjon
Men det er ikke slik at Statnett ønsker flaskehalser i nettet som de kan tjene penger på. Tvert imot har Statnetts har som et av sine viktigste mål å fjerne flaskehalser ved å bygge nye kraftlinjer, som for eksempel Sima-Samnanger og Ørskog-Fardal.
Disse linjene antas å føre til at det blir mindre prisforskjeller mellom regionene i fremtiden, og altså mindre flaskehalser og flaskehalsinntekter.
Det er heller ikke slik at Statnett og deres ansatte gjør seg rike på flaskehalsinntektene. Inntektene går i sin helhet til sentralnettregnskapet, slik at sentralnettstariffen reduseres tilsvarende.
Les også: Esa gransker norske prisområder
Mer fra utlandet
Flaskehalsinntektene mot utlandet har det siste året vært enda større. Inntektene derfra går også tilbake til sentralnettregnskapet slik at nettleien reduseres.
Fra juli i fjor til juni i år tok Statnett inn til sammen 50,7 millioner euro (396 millioner kroner) på utenlandsforbindelsene.
Fra forbindelsene mot de nordiske landene tjente Statnett til sammen 30,6 millioner euro (239 millioner kroner), mens Statnetts inntekter fra NorNed-kabelen var 20,1 millioner euro (157 millioner kroner).
Både mot Norden og Nederland var inntektene størst i vinterhalvåret.
I vår var NorNed-kabelen NorNed ute av drift i ti uker i en lengre periode, slik at inntektene ble lavere enn de ellers kunne blitt.
Les også:
