For å sikre nok energi hvis det er for lite vann i kraftmagasinene, har Statnett også i år inngått avtaler om energiopsjoner i forbruk med flere industribedrifter. Det innebærer at industribedriftene blir kompensert mot at de forplikter seg til å stenge ned produksjonen hvis det er fare for rasjonering på kraft.
Effekten som kan gjøres tilgjengelig gjennom innløsning av energiopsjonsavtalene er 600 megawatt (MW), med et samlet energivolum på 1100 GWh, opplyser Statnetts direktør for nettdrift, Øivind Rue.
Les også: Derfor stoppet atomkraften
Tidlig ute
Etter den anstrengte situasjonen i fjor, kjøpte Statnett inn opsjonene allerede i juli, tidligere enn vanlig. De kjøpte energiopsjoner i hele landet, men hovedfokus i innkjøpsrunden var Vestlandet og Midt-Norge, opplyser Rue. Den samlede kostnaden for energiopsjonene er 48 millioner kroner.
Opsjonene kan utløses hvis fyllingsgraden i magasinene er så lav at dette defineres som en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS).
– Slik vi vurderer situasjonen nå, har vi ingen planer om å kjøpe flere energiopsjoner. Det kan selvsagt hende at vi må revurdere dette. Men ikke slik situasjonen er nå, sier Rue.
Les også: Faren for ekstrempriser er ikke over
Ikke pristiltak
Et annet tiltak Statnett har ved SAKS-situasjon, er reservekraftverkene. Det to gasskraftverkene på 150 MW hver i Midt-Norge kan ifølge dagens konsesjonsvilkår kun settes i gang hvis det er for lite vann i magasinene og fare for strømrasjonering. Statnett har imidlertid sagt at de planlegger å søke om få bruke kraftverkene som driftsforstyrrelsesreserve, for å hindre at strømmen går. Men det er uaktuelt for Statnett å søke om å bruke kraftverkene for å hindre høye priser, ifølge Rue.
Han understreker at en eventuell oppstart av reservekraftverkene ikke skal påvirke prisdannelsen i elspotmarkedet.
– Kraftproduksjon fra reservekraftverkene vil aktiveres og avregnes som en spesialregulering, sier Rue.
Prisingen av reserven skal gjenspeile kostnadene Statnett har knyttet til oppstart og produksjon fra reservekraftverkene.
Les også: Vil starte mobile gasskraftverk
Kollsnes
Rue opplyser også at Statnett er i samtaler med Gassco om å bruke gassanlegget på Kollsnes som en effektreserve.
– Vi har bedt Gassco om å se på muligheten for å redusere strømforbruket i kortere perioder når Statnett har behov for det, sier han.
– Vi håper at det er mulig å komme frem til en løsning på dette, men foreløpig er vi kun i dialog om tekniske problemstillinger, sier Rue.
Statnett har også kjøpt inn effektreserver på normal måte gjennom regulerkraftmarkedet, men i visse regionale områder kunne Rue ønsket seg mer. Det foreligger også avtaler om opp mot 700 MW utkoblbart forbruk (kjelkraft) fordelt over hele landet, sier Rue.
Les også: Kobler ut elektrokjelene
Komplisert Mongstad
Kraftvarmeverket på Mongstad har vært vurdert som reserve i Bergensområdet. Verket er i utgangspunktet ikke bygget for å være et reservekraftverk, men inngår i en omfattende, integrert prosess på Mongstad.
Derfor har Statnett konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å benytte energiverket som effektreserve.
Les også: Mongstad ikke aktuell som kraftreserve
Les også: Mongstad ett år forsinket
