Statnett har som mål å bygge en ny kabel til Tyskland innen 2018 og én til Storbritannia innen 2020.
Hva som kommer av Statnett knuser pumpekraftdrømmen .
Miljøstiftelsen Zero mener imidlertid at Statnett må få tydeligere politiske føringer om å starte planleggingen av nye utenlandskabler allerede i dag.
“Hvis det skal bygges flere forbindelser ut av landet på 2020-tallet viser tidligere prosjekter at de må planlegges allerede 10 år i forkant. Statnett kan ikke vente med planleggingen av nye forbindelser til dagens krevende utbygginger nasjonalt og ut av landet er gjennomført”, skriver Zero i en høringsuttalelse til Olje- og energidepartementet (OED).
Les også: – IEA overdriver mulighetene for krafteksport
Frykter forsinkelser
Høringen handler om et forslag fra OED om å lovfeste Statnett enerett til å bygge og eie utenlandskabler, noe miljøstiftelsen er kritisk til.
“Zero frykter at dette kan føre til forsinkelser i dagens utbyggingsplaner nasjonalt og ut av landet, gitt den begrensede kapasiteten hos Statnett”, skriver klimavernerne.
Videre tar Zero til orde for at “klimahensyn må inn i Statnetts mandat på lik linje med samfunnsøkonomisk lønnsomhet og forsyningssikkerhet, og at klimahensyn må telle som et selvstendig kriterium for å bygge mellomlandsforbindelser, for å realisere klimakutt ved å bidra til energiomleggingen i Europa”.
Les også: Konkurransetilsynet vil ha flere utenlandskabler
- For mye makt
Zero frykter også at den foreslåtte lovendringen vil gi Statnett for mye makt når all kompetansen samles hos dem, noe også Beskylder Statnett for maktmisbruk .
“I tillegg til at alle utbyggingsinitiativ skal komme fra Statnett, vil også alle faglige utredninger, alle offentlige utspill og faglige innlegg i samfunnsdebatten komme fra Statnett. Det vil skape en lukket debatt”, skriver Zero.
Agder Energi er minst like kritisk i sin høringsuttalelse. Selskapet viser til at Statnetts primæroppgave vil fortsette å være oppgraderingen av det norske sentralnettet, og at selskapet da vil ha utilstrekkelige insentiver og begrensede muligheter til å prioritere utenlandsforbindelser.
Det vil bremse framdriften i prosjektene, som igjen vil ramme lønnsomheten i kraftbransjen og redusere verdien av statens direkte eierskap i kraftproduksjonen, advarer Agder Energi.
Les også: – Elektrifisering øker CO2-utslippene
Industrien frykter kostnadene
Hydro advarer på sin side om at den økonomiske risikoen ved byggingen av utenlandskabler ene og alene faller på kundene i sentralnettet hvis Statnett eier prosjektet, gjennom økninger i sentralnettstariffen.
For å unngå dette, bør energiloven fortsatt åpne for at kabler kan bygges og eies av frittstående selskaper, skriver Hydro. En viktig forutsetning er imidlertid at prosjektene da må betale for kostnadene utenlandskablene gir i sentralnettet, gjennom såkalte anleggsbidrag, understreker Hydro.
.png){kind=logo}
Les også: Vil slå sammen nettselskaper
- Statnett må kontrolleres
Norsk Industri er enig med Hydro, men påpeker at det i dag er uklart hvorvidt frittstående kabelprosjekter skal eller kan pålegges anleggsbidrag som dekker investeringene som følger i nettet på land.
Bransjeorganisasjonen mener også at om lovendringen vedtas, vil det være “helt avgjørende at monopolkontrollen med Statnett styrkes og ikke bygges ned slik vi ser tendenser til i dag”.
“Monopolet Statnett står foran vanskelige og kontroversielle oppgaver og trenger legitimitet hos sine brukere. Innsyn og medvirkning bidrar til tillit”, skriver Norsk Industri.
Les også:
Klimamål kan gi enorm krafteksport
Vil flytte 200 oljemilliarder til fornybar energi
