HARDANGER: Meter for meter har det 70 meter lange letefartøyet Geograph brukt nær fire uker på å kartlegge bunnen av Hardangerfjorden. 50 mann, sjømenn, marinbiologer, marine arkeologer, geoteknikere og Statnetts egne eksperter har jobbet 24 timer i døgnet for å avsløre fjordens hemmeligheter.
De første resultatene viser at selv om bunnforholdene er tilnærmet ideelle for sjøkabel når en først har greid å komme ned, blir utfordringene under installasjon så store at kostbildet i øyeblikket er usikkert.
– Hittil har en anslått at kabel i Hardangerfjorden kan bli fire ganger så dyrt som luftlinje, sier prosjektleder Jan Erik Skog til Teknisk Ukeblad.
De tekniske utfordringene står i kø, og det blir et uhyre komplisert prosjekt om den prosjekterte luftlinjen blir lagt i skuffen til fordel for en sjøkabel. Over 30 prosent av strekningen er dypere enn 800 meter og en tredjedel av en 70 kilometer lange kabel vil ligge dypere enn 500 meter.
Les også: Åpner for Hardanger-kabel
Innsikt: Høyspent til besvær
Ideelt i Hardanger
Statnett regner med at det vil koste fire milliarder kroner å legge sjøkabel i Hardanger. Om det skjer, vil det fort bli brukt som argument for å få sjøkabel andre steder.
– Sjøkabel kan bli en problemstilling på svært mange av de prosjektene Statnett vil gjennomføre i de kommende årene, svarer Skog på spørsmål om det er mange andre steder der kravet om sjøkabel kan bli fremmet om Hardanger får ja fra myndighetene.
– Men da er det viktig å være klar over at i Hardanger er spesiell med hensyn til en sjøkabelløsning. Ikke bare er bunnen jevn, det er som en autostrada i bunnen, men fjorden går også i riktig retning og en løsning med sjøkabel og luftlinje blir faktisk 10-20 km kortere enn en ren luftlinjeløsning. På andre prosjekter kan prisen fort bli ti ganger så høy som luftlinje. Generelt vil prisen ligge i spennet fem til ti ganger prisen over luftlinje, sier Skog.
Hardangerstriden: <br/> Kan legge strømmen i tunnel
Ingen brems
Undersøkelsen er ikke satt i gang av de uavhengige utvalgene som regjeringen har satt ned, men er initiert av Statnett.
– Da det ble klart at sjøkabel likevel kunne bli et alternativ, valgte vi å starte forberedelsene med en gang. Vi ønsker ikke å hale ut tiden. Når alle dataene er ferdig analysert, blir de stilt til disposisjon for de uavhengige utvalgene, lover Skog.
I tillegg til en undersøkelse av sjøbunnen og mulighetene for landtak gjennomføres systemanalyser og det blir gjort kabeltekniske beregninger. Med på den fire uker lange ekspedisjonen er det totalt nærmere 50 mann.
– Vi har invitert med Bergen Sjøfartsmuseum som har maritime arkeologer om bord på båten, mens Havforskningsinstituttet stiller med marinbiologer. I tillegg er vi selv med og DOF Subsea som utfører undersøkelsene og dataprosesseringen av resultatene.
En forutsetning for å få konsesjon er at Statnett kan redegjøre for konsekvensene av en sjøkabel, både for det marinbiologiske miljøet og eventuelle arkeologiske funn. Så langt er det kun funnet to skipsvrak, en liten båt på 20 fot og et noe større stålskrog. Ingen av disse hadde den minste arkeologiske verdi.
Ja til bro, nei til kraftlinjer
Tekniske utfordringer
Aldri før har noen lagt en så lang vekselstrømskabel på så store dyp.
– Vi har lagt en olje- og papirisolert kabel i Saudi-Arabia som var i overkant av 50 km med 420 kV spenning, så det kan løses. Men ja, det blir langt, bekrefter Gunnar Evenseth, teknisk direktør hos Nexans, som vil være med å konkurrere om kontrakten om sjøkabel blir valgt.
Det stor dypet fører til store mekaniske påkjenninger på kabelen under legging. Derfor ville Statnett helst hatt en kabel med stålarmering. Det er sannsynligvis ikke mulig.
– Vi vurderer en kombinasjon av stål og kopper. Stål har ikke god nok ledningsevne til å ta den strømmen som blir indusert i armeringen, sier Skog.
– Det er helt på kanten, men bare stålarmering kan gå. Det må vi i tilfelle se nærmere på, sier Evenseth. Han deler Skogs oppfatning om at en kombinasjon av stål og kopper nok er den beste løsningen.
Nexans: Nexans: – Sjøkabelen er velkjent teknologi
Reaktor
I en vekselstrømkabel oppstår det kapasitiv strøm mellom leder og jord når det settes spenning på kabelen. Dette kalles også reaktiv effekt.
– Det er først når kablene er lange at dette må håndteres spesielt, det gjør vi med reaktorer på hver landside for å isolere nettet mot disse strømmene. Vi vurderer også om det er hensiktsmessig å ta kabelen opp på land omtrent på midten og ha en reaktor der, sier Skog.
Disse reaktorene består av en spole og de ligner mye på en transformator. De er ikke lydløse, derfor er plasseringen av disse krevende. Et alternativ som blir vurdert er å legge dem inne i fjell. Opp til disse vil det komme seks kabler. Siden det er tre faser er tre kabler et minimum, men to per fase ansees som mest sannsynlig. Hver av kablene vil ha en diameter på ca. 140 mm. For å ha tilstrekkelig slingringsmonn under leggingen må vi regne mellom 40 og 50 meter avstand mellom kablene, da krever det en total bredde på 300 meter.
TU mener: LEDER:<br/> Kraftig seier for distrikts-Norge
Trenger flere kabler
Med alle lederne i én kabel ville ingen av disse problemene oppstått. Det er likevel ikke mulig å legge en kabel.
– Den ville fort blitt 300 mm tykk og helt uhåndterbar. Det finnes ingen leggefartøy som kan ta en slik jobb, sier Skog.
Evenseth hos Nexans er enig.
– Ja, en trefasekabel blir for stor for dette formålet. Den bli knapt mulig å håndtere og den ville også bli for tung. Vi har aldri laget en så stor trefasekabel, sier Evenseth.
Om sjøkabel blir valgt vil det forsinke ferdigstillelsen. Produksjonen av kablene tar lang tid og det finnes i dag ingen leggefartøy som kan håndtere slike dybder. Eksisterende fartøy må derfor modifiseres.
– Det avhenger litt av hvilke andre oppdrag vi har, men jeg vil tro det går et år å produsere en 70 km kabel, anslår Evenseth.
– Designet blir en utfordring, de skal tåle mye strekk. Også skjøtene blir krevende, det bør nok være en skjøt for hver 30 km, sier han.
Les også: Ny kabelteknologi ikke klar for Hardanger
Likestrøm
Det kan være et alternativ å legge likestrømskabler. Kabelteknisk er det noe enklere, men det byr på helt andre problemer. Mange peker på at det er lagt likestrømskabler mellom Norge og resten av Europa. Men det er store forskjeller som gjør at det ikke er sammenlignbart.
– Å legge likestrøm mellom to forskjellige kraftnett er greit, men å innføre likestrøm i et eksisterende vekselstrømsnett er noe helt annet og krevende, sier Skog.
Han peker på at mens lasten automatisk overføres til andre ledere ved et brudd i en vekselstrømskabel skjer ikke det med likestrøm som leverer en gitt effekt. Da må justeringen gjøres på millisekunder.
– I det du introduserer likestrøm i et vekselstrømnett introduserer du samtidig en komplisert kraftelektronikkfunksjon som inneholder mange komponenter som kan feile. Du introduserer også datateknikk som kan feile og dette vil påvirke påliteligheten. Selv med doble systemer som skal ivareta sikkerheten, er det ikke sikkert det er nok. Vi har liten erfaring med å kombinere likestrøm og vekselstrøm, sier Skog.
Likevel vurderer han likestrøm som et reelt alternativ.
– Å ja, vi kommer ikke utenom å drøfte likestrøm, Vi kan klare det. Det er en veldig utvikling på likestrøm og muligheten til å samkjøre likestrøm og vekselstrøm vil komme, men med tanke på forsyningssikkerheten ønsker vi ikke å eksperimentere.
Les også: Kan mørklegge Bergen
