Statnett har nå sendt søknad til myndighetene om å få bruke reservegasskraftverket på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal til å forsyne gassprosesseringsanlegget Ormen Lange dersom det blir utfall av 420 kV-forbindelsen mellom Viklandet og Fræna.
Konsekvensene for Norges rolle som gasseksportør til England og kontinentet kan bli store dersom utfallet ved Ormen Lange varer i flere dager, understreker Statnett i sin søknad som de har sendt til både Norges vassdrags- og energidirektorat, Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet.
Ormen Lange har i dag ensidig forsyning inn til sitt anlegg. Ved utfall av Viklandet-Fræna er det derfor ikke mulig å levere strøm til Ormen Lange-anlegget, som automatisk kobles fra nettet slik at gasseksporten stanser.
Dersom reservekraftverket på Nyhamna får tillatelse til å kjøre, vil det sammen med Istad Netts 132 kV-nett kunne dekke dagens forbruk på Ormen Lange.
Les også: Forsinket kraftlinje truer Nyhamna-utvidelsen
– Betydelig tap
Statnett ber om dispensasjon fra konsesjonsvilkårene frem til den nye kraftledningen Ørskog-Sogndal er satt i drift, etter planen i 2016. Den nye ledningen vil ikke forbedre forsyningssituasjonen for Nyhamna, men Statnett opplyser at de da vil gjøre en mer helhetlig vurdering av reservekraftverkenes rolle i kraftsystemet når forbindelsen er på plass.
Fram til nå har ikke reservekraftverket på Nyhamna hatt anledning til å gripe inn og sikre gasseksporten på denne måten.
Ormen Lange-lisensen mener ifølge Statnett at et produksjonstap innebærer et betydelig økonomisk tap for dem, først og fremst i form av utsatt produksjon av gass og kondensat.
Siden 2006 har det tre ganger vært nedetid på 420 kV-forbindelsen mellom Viklandet og Fræna som førte til produksjonstap for Ormen Lange og som kunne vært unngått om resergasskraftverket på Nyhamna hadde kunnet brukes.
På det meste har forbindelsen vært ute av drift i tre døgn, under uværet Dagmar i romjulen 2011.
To måneders utetid
Ifølge Statnett kan det imidlertid oppstå situasjoner der ledninger forblir utilgjengelig i én til to måneder.
Dette kan skje når master havarerer, siden deler av ledningen er svært vanskelig tilgjengelig og siden risikoen er stor for at været i området vil hindre reparasjonsarbeidene vinterstid.
Sannsynligheten for et avbrudd på én til to måneder er imidlertid svært lav, ifølge Statnett.
Konsekvensene for Norges rolle som gasseksportør til England og kontinentet kan bli store ved utfall av Ormen Lange dersom utfallet varer i noen timer eller lengre, understreker Statnett.
Dersom reservekraftverket får tillatelse til å kjøre slik de har søkt om, vil rutinemessig vedlikeholdskjøirng, som Statnett i dag har konsesjon for, reduseres tilsvarende, understreker Statnett. I dag utgjør denne kjøringen 30-40 timer per år, med en produksjon på 60 MW.
Ved produksjon på 120 MW slipper kraftverket ut 66 tonn CO2 per time og 50 kg NOx per time.
– Gassen forsvinner ikke
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er svært kritisk til søknaden, fordi han mener den vil føre til økte CO2-utslipp. Han lar seg heller ikke overbevise om at det blir dyrt for Norge å ikke eksportere gassen.
– Gassen forsvinner ikke, den blir liggende og vil kunne bli utvunnet senere, sier Haltbrekken.
Konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett er uenig, og mener det bør veie tyngre å sikre forsyningssikkerheten for gassen.
– Det er kun snakk om marginale endringer i CO2-utslippene. Vi forventer at kraftverket ikke vil bli brukt noe særlig mer enn det som nå er tilfellet gjennom testkjøringen, sier Løvås.
I dagens regjering har SV satt en stopper for bruk av reservegasskraftverkene til å sikre gassforsyningen.
Nå kommer det etter alle solemerker en ny regjering. Både Høyre, Frp og Venstre har overfor Teknisk Ukeblad tidligere sagt at de er tilhengere av å la Ormen Lange bruke gasskraftverket som backup.
Frp har til og med kalt det «molbopolitikk» å ikke gjøre det.
KrF kritisk
KrFs energipolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad har imidlertid gitt SV uforbeholden støtte.
– En utvanning av konsesjonsvilkårene for disse sterkt forurensende mobile gasskraftverkene vil legge til rette for et nytt og totalt unødvendig punktutslipp i strid med vedtatt klimapolitikk. Kraftverkene er en nødløsning for svært anstrengte kraftsituasjoner, hvor det er mer enn 50 prosent risiko for strømrasjonering, og hvor liv eller helse kan stå i fare, sa KrFs energipolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad til Teknisk Ukeblad i februar.
I dag er Ropstads kommentar til saken langt mindre bastant.
– Vi er nå i sonderinger med de andre partiene og vi kommenterer derfor ikke enkeltsaker på det nåværende tidspunkt.
Les også:
Sammenligner Lundin-funn med gigantfunn i Russland
Dette tauet er sterkere enn skuddsikre vester
