I ettermiddag overleverte Statnett-sjef Auke Lont sin søknad om såkalt handelskonksesjon for de planlagte kablene til Storbritannia og Tyskland til statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet.
18 milliarder
I søknaden skriver Statnett at den samlede samfunnsøkonomiske lønnsomheten til de to kablene, på 1400 MW hver, beregnes til drøye 18 milliarder kroner. Nedbetalingstiden vil ifølge selskapet kun være 10-11 år.
«Etter dette vil vi ha to nedbetalte overføringsforbindelser som vil gi store gevinster til det norske samfunnet ut hele den tekniske levetiden som kan være opp mot 60 år», skriver Statnett.
Selv om prosjektene ifølge Statnett er samfunnsøkonomisk lønnsomme med svært god margin, legger ikke selskapet skjul på at de vil føre til omfordeling mellom kraftprodusenter og kraftforbrukere.
Mye av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten går nemlig ut på at produsentene vil få mer betalt for kraften sin. Det fører til at forbrukerne må betale mer.
Les også: Så mye dyrere blir strømmen av utenlandskabler
Dyrere kraft
Statnett tallfester dette ved å ta utgangspunkt i at Norden vil få et kraftoverskudd på 30 TWh i 2020 på grunn av fornybarutbyggingen.
Hvis de to kablene bygges, vil den gjennomsnittlige kraftprisen i 2020 ifølge Statnetts basisestimat være ca. 4 øre/kWh høyre i 2020 enn hvis kablene ikke ble bygget. For 2030 er tallet ca. 3 øre/kWh.
Det er imidlertid usikkert hvor stor prisvirkningen faktisk blir. Får vi et lavere nordisk overskudd enn det Statnett har lagt til grunn, og større overføringskapasitet mot andre land, blir prisøkningen mindre. Går derimot utviklingen i motsatt retning blir økningen større, påpeker rapporten.
Statnett understreker også at det trolig ikke realistisk at det bygges ut et så stort kraftoverskudd uten at det samtidig bygges nye kabler.
Les også: Du risikerer å betale for svensk vind
– Ingen samlet økning
Statnett-sjef Auke Lont påpeker overfor Teknisk Ukeblad at kablene er to viktige brikker i et veldig stort system.
– Det vil kommer mer fornybar kraft som følge av de grønne sertifikatene, forbruket vil sannsynligvis øke, kraftforbruket legges om og det bygges kabler. Summen av alt dette vil etter vår vurdering ikke gi en særlig økning i kraftprisen, heller en reduksjon, sier Lont.
En stor fordel med kablene er at eksportmulighetene i våte år vil gjøre det lønnsomt å utvide produksjonskapasiteten i vannkraftverk slik at man kan utnytte tilsigene bedre.
Kablene vil dermed også bidra til reduserte CO2-utslipp ved at ny fornybar kraftproduksjon fra Norden i større grad kan erstatte forurensende kraftverk i Europa.
Dessuten vil kablene bedre forsyningssikkerheten i Norge betraktelig.
Les også:
