KVINESDAL: – Statnett kom den siste uka før ferien og sa at de ville innløse huset vårt. Vi fikk fire dager hvor vi kunne tenke over saken, forteller Tor Peder Pedersen.
Utenfor huset på Raustad i Kvinesdal kommune, durer det store likeretteranlegget til utenlandskabelen NordNed. Det ligger et steinkast unna gården der Pedersen vokste opp. Her har han bodd i 60 år og bygd sitt eget hus. Idyllisk og fredelig var det, helt til Statnetts anlegg kjørte i gang.
– Vi forventet ikke en slik støy. Spesielt om kveldene er lyden høy og om morgenen er lyden høy. Vi sover med vinduene lukket. Du har lyden i ørene hele tiden.
Store planer
Pedersen trodde det var støyen Statnett ville snakke om da de arrangerte et møte i juni. Det var det ikke.
Nettet i området skal oppgraderes fra 300 til 420 kV, for å være rustet for krafteksport gjennom utenlandskablene. Statnett planlegger NordNed II. I tillegg er det planer om to kabler til Tyskland, NorGer og Nord.Link som vil bli ført i land i nabokommunene. Dette krever et kraftigere nett, som forutsetter en ny trafostasjon. Den vil Statnett plassere på tomten til Pedersens barndomshjem.
– Det ville koste 50 millioner mer å legge anlegget under fjellet der borte, for da måtte de ha rassikret. Da er det billigere å løse inn vårt hus, nabohuset og ei hytte, forteller Pedersen og rister på hodet. Utenfor huset arbeider Statnetts takstmann.
– Jeg har poengtert at vi har gått med på taksering, men ikke godtatt innløsing.
Monstermaster og støy
– Det er dette anlegget de ønsker seg i Hardanger. Jeg tror ikke helt de vet hva det er de ønsker seg, sier ordfører i Kvinesdal kommune, Odd Omland.
Vi går utenfor det store anlegget, som omdanner norsk vekselstrøm til likestrøm for det nederlandske markedet. Støyen er overdøvende. Kraftlinjene stuper nedover fjellet ned til anlegget.
– Mastene vil bli enda større. Dette vil bli monstermaster det, sier Omland.
Reagerer på kraftkjøret
Ordføreren beskriver seg selv som en kraftsosialist.
– Kraften har gjort utrolig mye bra for Kvinesdal kommune. Sira-Kvina har gitt mye tilbake til oss. Og kraften har gitt oss smelteverket Eramet og mange arbeidsplasser, sier ordføreren.
Men nå har han fått nok av det han kaller kraftkjøret.
– Vi er Norges mest belastede kraftkommune.
– Hardanger “peanuts”
Kraftbransjen ønsker å investerer 35 milliarder kroner i og rundt den 970 kvadratkilometer store kommunen. Listen er lang; Fire vindparker, NorNed II-kabel til Nederland med ny likeretterstasjon, oppgradering av høyspentlinjene til Sirdal med nye master, overføringen fra Knaben, reguleringsmagasin for pumpekraftverk opptil sju meters variasjoner i døgnet og 17 småkraftverk. I tillegg vil kommunen bli berørt av kabelprosjektene Nord.Link og NorGer.
– Hardanger blir bare peanuts i forhold til dette.
Vil overføre vann
Dråpen som fikk begeret til å flyte over for ordføreren var at Sira-Kvina kraftselskap vil overføre vann fra Knaben til Tonstad. Et prosjekt som kommunen sammen med grunneiere selv har vurdert, men lagt bort på grunn av miljøkonsekvensen. Det fikk ordføreren vite om gjennom Stavanger Aftenblad.
– Jeg holdt på å fly i taket. Vi hadde kun fått vage antydninger fra Sira Kvina kraftselskap om at “dette er det ikke sikkert at vi går videre på”. Vi har ikke fått en eneste kopi, sier Omland.
– Tette bånd
Han er oppbrakt over at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) lovpriser overføringen uten at kommunen er spurt til råds. I et brev til fylkesmannen i Vest-Agder anbefaler NVE at prosjektet unntas Samlet plan for vassdrag.
– Sira-Kvina kraftselskap gir en rosenrød framstilling av det hele. Alle miljøkonsekvenser blekner når det er snakk om nye utbygginger. Kvinavassdraget er allerede kraftig utbygd. Vi arbeider for å få opp laksebestanden, da kan vi ikke risikere mindre vann, sier ordføreren. Han mener at i denne saken er båndene mellom NVE og kraftselskapene for tette.
– Søknader i hytt og vær
På kontoret sitter enhetsleder i Kvinesdal kommune, Tor Arne Eiken, med en høy stabel med konsesjonssøknader foran seg.
– Maks ti prosent av arbeidstiden min kan jeg bruke på disse kraftsakene. Vi har ikke midler til å ta alle sakene, sier Eiken.
– Vi får enkeltsøknader i hytt og vær. Vi mener at kommunen må få dekket kostnadene med å engasjere teknisk og juridisk bistand, slik man får i vassdragsreguleringssaker. Det er utbygger som ber om dette. Ikke kommunen, sier ordføreren, som nylig var i et møte med NVE om saken.
– NVE har aldri før hørt denne problemstillingen at en kommune ikke har kapasitet til å håndtere alle sakene.
Etterlyser helhetsvurdering
Ordføreren etterlyser også at alle prosjektene blir sett i sammenheng.
– Disse utbyggingene vil ha stor betydning for miljøet. Ingen ser på helheten eller konsekvensene. Hva får vi igjen for de naturressursene som de tar fra oss, spør ordføreren, som understreker at Kvinesdal kommune ser positivt på småkraftverk.
– De gir verdiskapning tilbake til kommunen. De store anleggene gir ingen arbeidsplasser og inngrepene er irreversible, sier ordføreren.
Sirdal i samme situasjon
Det er ordfører i Sirdal kommune, Thor Jørgen Tjørhom, enig i.
– Situasjonen for oss er ganske lik Kvinesdal.
Sirdal kan bli vertskap for et likeretteranlegg på 2800 MW, hvis både Nord.Link og NorGer blir bygd.
– Det vil bli et gedigent likeretteranlegg. Det vil få store konsekvenser for areal og bebyggelse. Det er store dimensjoner det er snakk om og mye effekt, sier Tjørholm, som derimot ikke er negativ til kraftutveksling med utlandet.
– Beklagelig
– Det er positivt hvis Norge blir et grønt batteri for Europa, men myndighetene må komme ut av skapet og si hva de vil. I dag kommer aller konsesjonsøknadene stykkevis og delt og vi klarer ikke å se konsekvensene av det hele, sier Tjørholm, som også etterlyser en bedre samordning.
– Vi kan ikke bare sitte og si at dere bare kan komme å forsyne dere. Da får vi bare ulempene. Det er beklagelig at kommunene ikke får dekket kostnadene med å engasjere teknisk og juridisk bistand, slik som man får i vassdragsreguleringssaker.
Ikke blitt informert
Likeretteranlegget durer i ørene. Et par hunde meter unna huset til Pedersen, bor Kenneth Trælandshei. Han har ikke hørt et ord fra Statnett. Her har han bokstavelig talt bygget og bodd i 22 år. På tunet står 17 velstelte laftehus. Et nytt et er under oppføring.
– Jeg har lagt ned mye arbeid her. Det er ingen tvil om at Statnetts anlegg er en verdiforringelse. Jeg bruker å sammenligne lyden fra anlegget med en høytrykksspyler, sier Trælandshei, som også er bekymret for strålingen.
Ingen kompensasjon
Hvis huset til Pedersen blir innløst, vil han bli nærmeste nabo til det nye anlegget.
– Og lyden vil bli enda høyere. De som ikke blir direkte berørt av anlegget får ingen kompensasjon. Forringelsen får de ingen kompensasjon for, sier ordføreren, som er bekymret for alle de 24 husstandene på Raustad.
– De har bosatt seg her fordi det er et naturskjønt og stille område. Kommunen etterlyser en grundig behandling slik at vi får noe som våre innbyggere kan leve med. Vi ønsker en faglig utredning av kompenserende tiltak som støyvoll.
Siste jul?
Trælandshei som er leder for det lokale historielaget viser oss rundt på tunet sitt. Her er det både badstu, gamle hestesleder, veteranbiler og det lille sauefjøset er innvendig malt gult.
– Sauene hører på radio hele dagen, forteller han og smiler. Da slipper de å høre støyen fra likestrømsanlegget. Oppe hos nabo Pedersen får vi servert kaffe og kake. De ser ikke lyst på fremtiden.
– Kanskje blir dette den siste julen vi får feire her, sier Inger Johanne Versland Pedersen.
– Jeg ser meg rundt, men det er ingen annen plass jeg har lyst til å bo. Aller helst ville jeg ha flyttet hjem til barndomshjemmet, men de vil visst ha hele gården, sier Pedersen og sukker.
– De gir inntrykk av at de hører på deg, men de får det nok som de vil til slutt.
Forståelse for belastningen
– NVE ser at det er mange saker i Kvinesdal, sier konsesjonsdirektør Rune Flatby. 
Han forsikrer om at NVE har forståelse for at det er en stor belastning for kommunen å få inn alle disse sakene og klare å avgi høringsuttalelser.
– Vi har hatt et møte med kommunen og vi ønsker å få til en dialog angående høringsfrister.
Ingen utgiftsdekning
Flateby viser til at det ikke er åpning for i Energiloven for at kommunene kan få dekket saksbehandlingsutgifter.
– Det er ikke noe juridisk grunnlag for å pålegge dekning av utgifter i forbindelse med saksbehandling. Vi kan ikke pålegge utbygger å dekke dette, men vi har anbefalt kommunen å gå i dialog med tiltakshaver, for å finne frem til løsninger for å få en forsvarlig behandling innen rimelig tid.
Avviser samlet plan
NVE mener at en samlet plan for dette området ikke er aktuelt.
– Det finnes ingen god metodikk for å gjøre det. Her er det snakk om svært mange aktører og ulike prosjekt.
– Men kan ikke den totale miljøbelastningen for dette området bli stor?
– Ja, den kan bli belastende. NVE vil derfor behandle konsesjonssøknadene parallelt, slik at de får en samlet vurdering.
– Tiltakshavers ansvar
– Kvinesdal kommune reagerer på at NVE ikke har orientert kommunen om at de i et brev til fylkesmannen anbefaler at overføring av vann fra Knaben til Tonstad unntas fra Samlet plan for vassdrag. Hvorfor har dere ikke informert kommunen i denne saken?
– Det er opp til tiltakshaver å holde en god dialog med kommunen. I denne saken er det kun snakk om en behandling i forhold til Samlet plan og om det skal åpnes for konsesjonsbehandling.
