Som Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke, konkluderer Riksrevisjonen med at bistanden Norge gir på energiområdet ikke hjelper de fattige.
I Riksrevisjonens rapport kommer det også fram at samarbeidet mellom Statnett og det tanzanianske elektrisitetsverket Tanesco har fungert dårlig.
Samarbeidsavtalen ble inngått i 2010. Fram til 2013 er det utbetalt i overkant av 18 millioner kroner til prosjektet. Pengene kommer fra Utenriksdepartementet. Målet med prosjektet er å styrke Tanesco innen drift av sentralnettet og gjøre selskapet mer effektivt.
Les også: EU-domstolen: Elsertifikatmarkedet er ikke ulovlig likevel
Nedprioritert arbeid
Samarbeidet har vært delt inn i arbeidsgrupper, og har omfattet både organisasjonsutvikling, strategi, nettutbygging, drift og vedlikehold av nettet og utvikling av IT-systemer.
Riksrevisjonens konklusjon er ikke hyggelig lesning:
«Arbeidsgruppene har hatt svak framdrift og kan vise til begrensede resultater. Flere av arbeidsgruppene mangler ressurser og opplever at Tanesco ikke prioriterer prosjektaktivitetene i tilstrekkelig grad».
Interne endringer i Tanesco har ført til at aktiviteter har måttet avbrytes eller endres. En innleid konsulent og Direktoratet for energi og vannforsyning gjorde allerede samme jobb.
Aktiviteter ble også forsinket på grunn av manglende beslutninger fra ledelsen i Tanesco.
Hyppige utskiftinger av personell i prosjektet og i toppledelsen har gitt behov for å forankre prosjektet på nytt i Tanesco, og det har ifølge Riksrevisjonen påvirket framdriften og Tanescos eierskap til resultatene negativt.
Les også: Opprinnelsesgarantiene gjør at kun 13 prosent av strømmen vår er «fornybar»
Businessklasse
I midtveisevalueringen av samarbeidet i 2012 går det fram at prosjektet som helhet overskred budsjettet i perioden fra 2010 til 2. kvartal 2012.
Denne evalueringen ble gjennomført av Norplan, som er et samarbeid mellom konsulentselskapene Multiconsult og Asplan Viak.
Tanesco, som kritiseres for svak intern kostnadskontroll og regnskapsføring, sto for hoveddelen av overskridelsene. 90 prosent av Tanescos utgifter var reisekostnader, og 10 prosent var utgifter til leie av konferanselokaler.
Riksrevisjonen påpeker at det i midtveisevalueringen ble stilt spørsmål ved kostnadene av flybillettene, «da både ansatte på seniornivå i Tanesco og alle ansatte i Statnett uavhengig av nivå reiser businessklasse».
Utenriksdepartementet opplyser til Riksrevisjonen at begge selskapene følger statlige retningslinjer for flyreiser og kostgodtgjørelser i henholdsvis Tanzania og Norge.
Statens reiseregulativ i Norge tillater businessklasse på interkontinentale reiser.
Les også: Tobladet kinesisk vindmølle skal testes i Norge
Tok med livvakt
I perioden 2010–2012 foretok ansatte i Tanesco 121 reiser. Det hadde ifølge midtveisevalueringen vært mer kostnadseffektivt å sende Statnett-ansatte til Tanzania, selv om reiser til Norge har vært motiverende for arbeidsgruppene i Tanesco.
«Noen reiser til Norge, for eksempel teknisk innen trening i nettdrift, er essensielle. Andre reiser, for eksempel livvakter for styremedlemmene, synes å være mindre viktig», het det i midtveisevalueringen.
Det ble derfor anbefalt at begge parter i institusjonssamarbeidet mer aktivt skulle kontrollere og vurdere behovet for deltakelse og reiser, slik at kostnadseffektiviteten i prosjektet ble bedre, ifølge Riksrevisjonen.
I et brev peker Utenriksdepartementet ifølge Riksrevisjonen på at det er viktig å vurdere behovet for reiser, men at utvekslingsbesøk er av stor betydning, blant annet for å bygge gjensidige relasjoner. Anbefalingen om mer aktivt å vurdere behovet for deltakelse og reiser, ble likevel ifølge departementet fulgt opp i andre fase av samarbeidet.
Les også: Tyske forskere: Batterier til solcellestrøm kan være livsfarlige
– Økonomiklasse på dagtid
Avdelingsleder Siw Anethe Rinker i Statnett sier til Teknisk Ukeblad at selskapet jobber med å kutte reisekostnader, i tråd med det Riksrevisjonen påpeker.
Hun understreker også at ikke alle Statnetts ansatte alltid reiser businessklasse til Tanzania.
– Til Tanzania har Statnetts ansatte som hovedregel reist økonomiklasse på dagtid og business på natt. Dette for å balansere kostnader knyttet til reise opp imot hensyn til effektiv arbeidstid, fleksibilitet og reisetid, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Hun er også opptatt av å få fram at i slike samarbeidsprosjekter er det veldig viktig med personlig kontakt, noe som krever reising. Samtidig er Statnett opptatt av at reisene skal ha en læreverdi.
– Før de kommer til workshop i Norge er vi helt tydelige på hva som forventes, både av levering i forkant og til hvilke personer som skal være med. Hvis det ikke er oppfylt, utsettes arbeidet, sier Rinker.
Mangler ressurser
Det er imidlertid ikke alt som er galt. Ansatte i Tanesco har lært å gjøre egne investeringsanalyser. Problemet er bare at disse ikke brukes i beslutningsprosessene, skriver Riksrevisjonen.
Gruppen for drift og vedlikehold har ifølge rapporten hatt god deltakelse og framgang på flere av de planlagte aktivitetene.
«Resultatene er likevel begrenset fordi flere innkjøpte systemer og programmer ikke har blitt satt i drift på grunn av manglende beslutninger og ressurser i Tanesco».
IT-prosjektet har hatt svak framdrift.
«Det skyldes blant annet at dataproblemer har ført til noe manglende kommunikasjon mellom Statnett og Tanesco», ifølge Riksrevisjonen.
Undersøkelsen viser også at Tanescos organisatoriske og politiske utfordringer, tilgjengelige kapasitet og kompetanse ikke er gjenspeilet i utformingen av samarbeidet.
Les også: «Skitten strøm» stopper tysk havvindpark
– Viktig å dele kompetanse
– Sett i ettertid, var det lurt av Statnett å bli med på dette samarbeidet?
– Statnett er et viktig virkemiddel for norsk bistandspolitikk. Det å bidra med vår kompetanse innenfor kjerneområdene er viktig. Ved å dele kompetanse, er målet at vår samarbeidspartner fatter bedre beslutninger og at organisasjonen blir mer effektiv, sier Rinker.
Hun understreker at det har vært utfordringer i prosjektet slik Riksrevisjonens rapport viser.
– Dette viser også hvor viktig arbeidet vårt med Tanesco er. Det går skritt for skritt i riktig retning. Dette er en god måte å bidra på innenfor en sektor hvor Norge over lang tid har bygget god kompetanse. Denne type store kompliserte endringsprosjekter innebærer et langsiktig arbeid som det er vanskelig å måle de kortsiktige resultatene av. Men det er viktig å sette disse institusjonene i stand til å ta gode faglige beslutninger, sier Rinker.
Les også:
Norsk selskap fjerner 25.000 tonn turbinsand i timen i Ecuador
Asia installerte over halvparten av verdens solceller i fjor
