Store våpenlagre har blitt plyndret i nabobyen, hvor Gaddafi hadde kjemiske og kjernefysiske våpenprogrammer.
Statoil har, sammen med det spanske selskapet Repsol, et stort anlegg i Murzuq som ligger 20 mil sør for byen Sabha. Anlegget ligger svært utsatt til midt i den libyske ørkenen.
Ifølge både internasjonale og algeriske nyhetskilder mistenker man at flere av terroristene som angrep In Amenas-anlegget i Algerie holdt til i tre militantleire sør for Sabha, altså like i nærheten av Statoils anlegg.
Ifølge CNN har libyske myndigheter vært klar over de tre leirene, men etter Gaddafis fall har regionen vært preget av stammekonflikter og politisk uro.
Store våpenlagre
Samtidig skal det ha forsvunnet store mengder våpen fra militære lagre i området. Ifølge nyhetskilder skal mannen bak angrepet på Statoil-anlegget, Mokhtar Belmokhtar, personlig ha handlet våpen i Sabha i høst.
Ifølge den britiske avisen The Telegraph bar mange av terroristene på Kalashnikover av typen AK104, som var typiske våpen brukt av libyske opprørere i kampen mot Muammar al-Gaddafi.
Terroristene som angrep i Algerie skal ha hatt libyske våpen, libyske uniformer og kjørt libyskregistrerte biler.
Les også: Burde Statoil ta så høy risiko?
Kjemiske materialer
Enda større grunn til bekymring er det at byen Sabha var senteret for Gaddafis atomprogram og utvikling av kjemiske våpen. Ifølge analyseselskapet Consultancy Africa Intelligence stod store lagre av uran og sennepsgass ubevoktet i flere uker etter borgerkrigen i 2011.
Statoil stengte sin virksomhet i landet under krisen, men allerede i november 2011 gjenopptok selskapet driften ved Murzuq-feltet. Selskapet vil ikke si hvilke tiltak som nå er satt inn for å sikre anlegget.
– Etter terrorangrepet mot In Amenas har vi økt beredskapen i regionen, men vi ønsker ikke å informere om hvilke tiltak vi har iverksatt fordi det kan bidra til å redusere effekten av tiltakene, sier pressetalsmann Bård Glad Pedersen til Teknisk Ukeblad.
Mer usikkert enn Algerie
Libyske myndigheter varslet forrige uke at de har trappet opp sikkerheten ved oljeanlegg. Men ifølge eksperter har libyerne langt mindre sikkerhetsressurser enn nabolandet Algerie.
– Algerie har et massivt sikkerhetsapparat. I Libya finnes det ikke noe tilsvarende. Det finnes ingen sentraliserte styrker, og regimet har begrenset legitimitet. Ikke minst i sørlige Libya. Der er det ingen myndigheter som har kontroll over territoriet. Men jeg antar at selskaper som Statoil har egen sikkerhetskapasitet, sier professor Ola Tunander ved fredsforskningsinstituttet Prio.
Han får støtte av Libya-ekspert Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen.
– Libya er fragmentert. Det er militsene som i hovedsak er maktfaktoren. Det er også snakk om islamistiske militser, men i hvilken grad de har kontroll over områder i dette strøket vet jeg ikke – men ute i ørkenen er det altså vanskelig for noen å kontrollere alt, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her skulle Statoil vært
Stammekonflikter og opprør
Ifølge Tunander har det vært store utfordringer i området rundt oasebyen Sabha.
– Etter at den offisielle krigen tok slutt var det fortsatt en hel del konflikter i Sabha i 2012. Det var oppgjør med styrker fra nord og det var stammekonflikter i mars og april hvor mellom 100 og 200 mennesker ble drept. Generelt sett var Sabha mer lojal overfor Gaddafi enn kystbyene Misrata og Benghazi. Det var flere svarte fra Tuareg-stammen i Sabha, og jeg antar at en del har flyttet seg dit etter krigen, forteller han.
Mali er fortsettelsen
Professoren sier at krigen som nå pågår i Mali på mange måter er en fortsettelse av krigen i Libya.
– Islamistene kjempet i Benghazi og Misratas styrker, mens tuaregene kjempet på Gaddafis side. Begge gruppene har trolig ført våpen med seg til Mali. Hvis de franske styrkene lykkes med å ta over Nord-Mali, er det sannsynlig at islamistene og kanskje også tuaregene drar inn i Libya ettersom Algerie har bedre fungerende myndigheter. Sabha er det naturlige knutepunktet for sørvestlige Libya.
Les også:
