Det vil ikke være usannsynlig at når alt kommer til alt, vil Statoil kunne bryte tidsfristen Stortinget setter for områdeløsning for kraft til hele Utsirahøyden.
Og dette vil ifølge analytiker hos Arctic Securities, Christian Yggeseth mest sannsynlig ikke få merkbare konsekvenser.
Statoil bekrefter for Teknisk Ukeblad at de oppfatter Stortingets innstilling om elektrifisering av Utsirahøyden som at det er greit at områdeelektrifiseringen kommer på plass i fase nummer to av Johan Sverdrup.
– Så raskt det lar seg gjøre
Tidligere har denne fasen blitt estimert til å være på plass tidligst tre til fem år etter Sverdrups fase én, som har oppstart i 2019.
Statoil sier nå at de «i tråd med det myndighetene foreslår» satser på å ha fullelektrifiseringen på plass i fase to av Sverdrup, og at de jobber for å ha denne fasen på plass i 2022.
– Statoil vil arbeide for å realisere områdeløsning og neste byggetrinn så raskt det lar seg gjøre. I dag er det anslått at vi vil være på plass med neste byggetrinn sent i 2022, tre år etter planlagt oppstart av første byggetrinn sent i 2019, sier Ørjan Heradstveit, informasjonssjef i Statoil.
– Tord Lien skrev i sitt svar til opposisjonen at andre utbyggingstrinn for Sverdrup vil komme «tidligst 3-5 år» etter fase én. Harmonerer dette med Statoils tanker omkring dette?
– Det er nå klart at byggetrinn to vil inneholde områdeløsning for kraft for hele Utsirahøyden. Det er viktig for oss å levere i henhold til energi- og miljøkomiteens innstilling og vi vil jobbe for å realisere neste byggetrinn så raskt det lar seg gjøre.
– Innstillingen fra den samlede komiteen inkluderer at Sverdrups fase to ikke får starte produksjon før områdeløsningen er satt i drift. Hva synes Statoil om det kravet?
– Statoil ønsker å bidra til å realisere komiteens enstemmige innstilling, både med tanke på å etablere en områdeløsning for hele Utsirahøyden senest i 2022, og uten at dette skal forsinke Johan Sverdrups første byggetrinn. Vi planlegger nå for at byggetrinn to skal være oppe og gå senest innen utgangen av 2022, sier Heradstveit til Teknisk Ukeblad.
Les også: Sverdrup fase to kan ikke produsere olje før Grieg, Aasen og Krog har kraft fra land
– Risikerer utsettelse
Oljeanalytiker i Arctic Securities, Christian Yggeseth, sier til Teknisk Ukeblad at de anslår at Sverdrups fase to ikke kommer før 2023 eller 2024.
–Det vi har i våre verdiestimater for Lundin, Statoil og Det norske, gjør at vi regner med at det tar minst fem år fra fase én er utbygget til man ser produksjon av noen størrelse fra fase to, sier han.
– Man er på et slags feltplatå for hele Johan Sverdrups fase én og to rundt 2024, 2025. Vi ser for oss at fase to er ferdig i 2023, om lag 4-5 år etter fase én, fortsetter Yggeseth.
Statoil sier de jobber for å få ferdig fase 2 ferdig etter 2022, og at de tar elektrifiseringsjobben i denne fasen. Vil Statoil risikere at de ikke får dette på plass innen 2022?
– Det vil alltid være en risiko for det. I snitt så kommer oppstartstidspunktene senere enn hva man har sett for seg, i hvert fall på en god del prosjekter. Det kan være at de vil slite med å få det til. Men samtidig setter det press på utbyggingsorganisasjonen for å komme i mål innen det tidspunktet. Sånn sett kan man vri på det, og si at man har en deadline for å holde seg innen tidsrammene.
Hvis de ikke når denne deadlinen, så bryter de vel Stortingets vedtak. Men vil det føre til konsekvenser av betydning?
.png){kind=logo}
– Det er nok ganske milde konsekvenser om de ikke klarer å få til dette. Samtidig så er det vel i alles interesse å overholde en slik tidsfrist. Men det er ikke nødvendigvis Statoil som vil kunne styre dette 100 prosent. Det er også underleverandørene, sammen med Statoil, som vil kunne føre til eventuelle tidsoverskridelser. Statoil vil kunne føre denne skylden videre, sier Yggeseth og fortsetter.
– Hva blir i så fall konsekvensene? Det vil i så fall være en bot, som mest sannsynlig vil være ganske ubetydelig i en finansiell sammenheng. Men over tid vil alle være tjent med å ha godt samarbeid mellom oljeindustrien og Stortinget, sier han.
Les også: Derfor sprekker Goliat med minst 15 milliarder
– Kan ikke ta omkamp
Elektrifiseringsentusiast og stortingspolitiker for Krf, Kjell Ingolf Ropstad, sier til Teknisk Ukeblad at han forventer at alt er på plass senest i 2022.
– Innstillingen er tydelig på at det skal være på plass så raskt som mulig, og senest i 2022. OD skal se på når det er mulig uten forsinkelse av fase én. Vi legger oss ikke opp i løsningen de velger, så lenge alt er på plass senest i 2022, sier Ropstad.
SVs Heikki Holmås sier at han vil oppfordre Statoil til å kikke nøye på vedtaket fra komiteen.
– Det ligger tydelige forpliktelser der. Områdeløsningen skal på plass så snart som mulig, og senest i 2022. Det andre punktet som er viktig at vi ber statsråden be Oljedirektoratet vurdere hvor raskt det er mulig å få på plass en kabelforbindelse mellom feltene, sier han.
Holmås sier at han er veldig fornøyd med at Statoil nå tar inn over seg og aksepterer fullelektrifiseringen. Samtidig advarer han oljeselskapene mot å tro at de kan ta en omkamp om dette senere.
– Det er prematurt av Statoil å konkludere med 2022 allerede nå. Det de bør gjøre, er snarest å snu hver stein, for å finne ut hvor tidlig dette tidligst kan være på plass. Både leverandørindustri og andre uavhengige eksperter har sagt at dette er mulig på et tidligere tidspunkt. Statoil må samarbeide med OD for å få frem all informasjon.
Les også:
Dette er Enis plan B for Goliat
