Gina Krog-plattformen kan komme til å forurense mer enn nødvendig, dersom partnernes konseptvalg for Johan Sverdrup blir den endelige løsningen.
Ironisk nok er årsaken det politiske kravet om at plattformen skulle klargjøres for kraft fra land.
Måtte erstatte for elektrifisering
For å få plass til en transformator for at plattformen kan ta i mot strøm, måtte Statoil erstatte to lavutslippsturbiner, såkalt lav-NOx, med en mer forurensende turbin i designen.
Dette har Teknisk Ukeblad skrevet en artikkel om før Statoil og partnernes Johan Sverdrup-valg ble tatt tidligere i år.
I konseptvalget ble det lagt opp til en løsning som kun vil gi kraft fra land til Johan Sverdrup i første fase, med en mulighet for å elektrifisere resten av området i fase to.
Da vil allerede mye av utslippene fra både Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen ha blitt sluppet ut, og flere kilder Teknisk Ukeblad har vært i kontakt mener at en fase to-elektrifisering av hele Utsirahøyden vil være et lite sannsynlig scenario.
Opprinnelig ønsket Statoil å forsyne Gina Krog med kraft fra to lavutslipps gassturbiner. Disse skulle vært utstyrt med såkalt DLE-teknologi (Dry Low Emission), som blant annet reduserer utslipp av NOx. Dette kommer frem av et forslag som Statoil la frem i januar 2012.
Men for å få plass til elektrifiseringsløsningen, måtte disse to altså byttes ut med én turbin som ikke tilfredsstiller krave til beste tilgjengelig teknikk (BAT).
Les også: Slik kan Johan Sverdrup-feltet se ut i 2025
Ikke aktuelt å endre
Statoil sier til Teknisk Ukeblad at de ikke kommer til å endre kraftløsningen for Gina Krog.
– Turbinløsningen for kraftproduksjon er bestilt ut fra designbetingelsene som forelå ved investeringsbeslutning. Det er ikke aktuelt å endre dette nå, sier informasjonssjef for norsk sokkel i Statoil, Ørjan Heradstveit.
– Dette er uheldig
Miljødirektoratet sier til Teknisk Ukeblad at de mener løsningen Statoil har falt ned på, ikke er optimal.
– Miljødirektoratet synes det er uheldig at utbyggingen av Gina Krog er godkjent uten bruk av lav-NOx-turbin, sier Hanne Marie Øren, seksjonsleder i petroleumsseksjonen til Miljødirektoratet.
Hun sier videre at de ikke har noen myndighet i PUD-fasen av utbyggingen.
– Utslippsgrenser som vi fastsetter skal være basert på hva som er å anse som beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette kan være NOx-reduserende teknikker/renseløsninger som reduserer utslippet tilsvarende lav-NOx teknologien eller bedre. Hvilke utslippsgrenser som skal fastsettes for Gina Krog, vil bli vurdert når vi skal behandle Statoils søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, sier Øren.
Les også:
– Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering
Nå skal Statoil «lande på Mars» igjen
Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm
