HOUSTON: Når Helge Hove Haldorsen stiger opp på podiet i sin marineblå dress uten manuskript, men med en haug selvkomponerte elleville paradokser og humoristiske sammenlikninger på sine slides, er han i en annen divisjon enn de aller fleste foredragsholdere i oljeindustrien.
Han utløser mye ettertanke, latter og størst applaus.
Som direktør for Statoil i Mexico og nylig avgått som leder for nærmere 141.000 ingeniører i Society for Petroleum Engineers (SPE), er han trolig den norske oljeindustriens mest internasjonalt kjente person.
Ny modell for rigg og operatør
Under et frokostseminar i forbindelse med Offshore Technology Conference(OTC) kom han med flere oppsiktsvekkende forslag til kosteffektive endringer i oljeindustrien.
Vi tok en prat med Haldorsen etter foredraget.
– Hvis du kan velge de to viktigste tiltakene for å få en mer kostnadseffektiv industri - hva vil du da velge?
– La oss ta en feltutbygging på dypt vann og hva slags kostnader dette medfører. Da ser du veldig fort at 50, kanskje helt opp til 70 prosent av total pengebruk går til å bore brønner og komplettere disse. Hvis du kan få ned den ikke-produktive tidsbruken (‘NPT’, non-productive time) som kan være mer enn 25 prosent, samtidig som du borer mye raskere og billigere, vil det være et kjempebidrag til reduserte kostnader. Derfor er den nye modellen mellom General Electric og Diamond Offshore Drilling spennende, der GE tar ansvaret for at BOP-en virker. Hvis den ikke virker, går taksameteret for GE og ikke riggeieren. Det er en helt ny type modell som kan redusere feltutviklingskostnadene.
Robotene mer intelligente
Haldorsens andre hovedtiltak for å kutte kostnader dreier seg om å få mer automatiserte prosesser inn i industrien.
Han tegner og forklarer på et ark mens han plutselig drar en sammenlikning:
– Du husker Jeopardy, der Watson (IBMs datamaskin, red.anm.) gikk av med seieren? I Chess vant Deep Blue og han som var verdensmester i det mest krevende spillet, Go, ble nylig slått av en Google-computer. Det var et gjennombrudd for kunstig intelligens. Nå er vi kommet til et punkt hvor big data, analyser og Internet of Things kan styre hele boreprosessen, fordi disse verktøyene gjør det mulig å lære den smarteste måten å bore på de første brønnene.
– Det vil korte ned tiden og gi sikrere og billigere brønner. En dagrate for en rigg med helikopter og supplybåter kan være oppe i nærmere en million dollar når oljeprisen er høy. Da forstår man hvilke summer som kan spares om man klarer å gjøre dette mer effektivt.
Helge Hove Haldorsen har flere og enda mer spennende bilder på hvordan nye forretningsmodeller kan endre oljeindustrien. Og da viser han til Thomas Kellock, som er direktør for offshore riggmarked i IHS Energy.
Kellock, som deltok på samme frokostseminar, forteller at 211 rigger ikke er i bruk. I tillegg kommer 138 flyterigger og boreskip som også ligger stille.
Nå har dagratene falt over 50 prosent og ingen vet hva som skjer med de 200 nye riggene som er under bestilling.
– Riggmarkedet er en nøkkelkomponent i all olje- og gassproduksjon. Det er den beste indikatoren for fremtiden i industrien og påvirker all support av alle mulige leveranser. Derfor er det bare en høyere oljepris over flere år og en industriell restrukturering som kan få dette markedet opp igjen, sier Kellock.
Haldorsen har tenkt på en ny og uprøvd forretningsmodell mellom operatør og riggeier som burde prøves ut når så mange rigger ligger i opplag.
– Hva om operatøren i stedet for å forhandle med riggeier om en dagrate tilbyr riggeieren for eksempel 10 prosent av alt det man finner i de neste 10 brønnene og nesten ingen riggrate?
– Tenk om du også bare kunne trykke på en "Uber-knapp" og så kommer en av de ledige riggene, slik en venn av meg foreslo. Jeg trodde dette var litt crazy, men ifølge Kellock finnes det allerede liknende modeller som prøves ut.
Krever samarbeid
– Hvor sannsynlig er det at en industri som er så preget av hard konkurranse vil samarbeide?
– Vi er nødt til å samarbeide. Har du lest Wood Review fra britisk sokkel? Den tar for seg utviklingen med stadig redusert oljeproduksjon i Storbritannia, slik situasjonen også nå er på norsk sokkel. Vi må lære av dem. Hovedkonklusjonen er at bare massivt og smart samarbeid kan få produksjonen opp igjen. Operatørene må dele på helikopter, supplybåter, rørledninger og masse utstyr, mens myndighetene må tilpasse rammebetingelsene.
– Er dette realistisk?
– Vi må få inn forenkling, industrialisering, standardisering og et "manufacturing mindset" for å skape nye og større verdier. Ta utbyggingskostnadene som eksempel. Du må bruke byggeklosser som koster mye mindre. Du må tenke mer på Lego og bruke hyllevare for å standardisere. Du kan ikke lage en ny dress hver gang du skal ha på deg en dress. Du har lyst, men du kan ikke. Når du bygger ut et felt, må selvfølgelig alt teknisk ivaretas rundt for eksempel trykk og temperatur og alt annet, men du trenger ikke gjøre alt på en ny måte hver gang.
– Men argumentet er vel at ethvert felt er forskjellig?
– Joda, men du har kategorier av felt hvor det er store likheter for eksempel på dypde og trykk.
– Er det for mye fokus på oljepris?
– Du kan ikke tenke for mye på ting du ikke får gjort noe med. Det er jo helt utrolig å tenke på at prisen var på 110 dollar og så gikk den ned til 27 dollar. Du kan jo tenke deg hvordan det ville vært om du solgte pizza eller biler og senket prisene dine med 70-80 prosent. Så du er nødt til å gjøre noe. Og det ansvaret ligger hos både ledere, ansatte og myndigheter.
Flytt dit det er jobb
– Vil ikke stadig mer automatisering og robotisering medføre at langt færre kan regne med jobb i oljeindustrien?
– Effektivitet handler nesten alltid om å gjøre mer med færre årsverk, men jeg tror det er viktig å tenke nytt også her. Erfaring skaffer du deg gjennom et helt liv, mens jobben din ikke varer livet ut. Det er som en fotballklubb i Premier League. Du spiller kanskje tre år for United før du spiller fire nye år med Leicester.
– Når det startes ny oljeproduksjon i Mexico, vil det kanskje bli slik at du må jobbe der en stund før det tar seg opp igjen på norsk sokkel. Hvor vanskelig er det for smarte nordmenn? De lærer seg spansk i løpet av et par måneder. Og så kan de ta med seg erfaringen fra det jeg kaller "world class competence" på norsk sokkel og si ja til en jobb i Mexico. Jeg tror vi alle trenger et mye mer internasjonalt tankesett hvor du forbereder deg på å ta en jobb der den finnes.
Elsker sol og vind
– Hva med klimaforpliktelsene og prisfallet på sol og vind?
– Frem til 2040 vil olje og gass fortsatt være den dominerende energikilden. Vi må få mer energi og mindre CO2. Den første oljebrønnen ble boret i 1859 i Pennsylvania, og på et eller annet tidspunkt når vi «peak oil» på grunn av en topp i etterspørselen. Nå har G7-landene uttrykt en ambisjon om at man i 2100 ikke skal bruke fossile energikilder lenger. Så hvis du tror de greier det, kan du kalle denne artikkelen «84 years to go.» Vi har altså 84 år igjen av oljealderen, skal vi tro Obama og Merkel og de store. Det er ikke så mye å lure på, de kan ta feil med 20-50 år, men det vil gå den veien.
Haldorsen er ikke i tvil om at olje og gass er avgjørende for å løse verdens umettelige energibehov.
– La oss begynne med å erstatte kull med naturgass i kraftverk. Etterhvert vil det komme en «sun age» og andre energikilder når disse er kommersielle nok til å overta.
– Så for deg er det ingen motsetning mellom det å bygge ut både flere oljefelt og fornybar energi?
– Overhodet ikke. Jeg er meget begeistret for fornybare kilder. I dag kommer 80 prosent av verdens energi fra fossile kilder, mens under to prosent kommer fra solkraft, vind og bioenergi. De som sier at vi kan kjøre verden på sol, vind og biodrivstoff i dag, er ikke seriøse. Det ville føre oss rett tilbake til "The Flintstones". Da kunne du ikke tatt et fly til Houston og OTC.
– Vi må hele tiden drive med forskning og utvikling for å drive fram oppfinnelser, men vi må ha olje og gass for å holde ting i gang. Men ingen jeg kjenner innen industrien, er imot fornybar energi. Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Oljeforbruket vil øke fram til 2040, men 25 år er jo ikke på kort sikt. Når produksjonen går ned, vil behovet bare øke. Hvilken annen bransje kan si at de vil ha et marked i minst 25 år?
– Slik tenker jeg på jobben min: Hver dag i 2016 stiller alle ansatte i oljeindustrien opp og produserer 95 millioner fat olje og 330 milliarder kubikk fot naturgass. Denne energien løfter folk ut av fattigdom og får verden til å gå rundt.
Helge Hove Haldorsen er en historieforteller som liker å illustrere dagens markedssituasjon med språkbilder. Her er ett eksempel:
– La oss si at du og jeg satt her for 15.000 år siden. Vi sitter og ser på månen og sier at vi har lyst til å reise dit? Men vi har ikke noe annet enn en pilspiss laget av flint. Det var den eneste form for hightech som fantes på jorden den gang. Men 20. juli 1969 tråkker Neil Armstrong ned på månen. Jeg har de to bildene i hodet – dette viser hvilke teknologiske sprang som skjer i verdenshistorien.
Ledet 140 000 ingeniører
Haldorsen er utdannet petroleumsingeniør fra NTH med en doktorgrad i reservoarteknologi fra universitetet i Austin i Texas. Han har jobbet i Norsk Hydro, Sohio, BP og ExxonMobil før han begynte i Statoil.
Trolig er det ingen andre industriledere som kjenner ingeniørmarkedet bedre enn ham. I 2015 var han president i Society of Petroleum Engineers.
Han har fått mange beretninger om brutale nedbemanningene i oljeindustrien over hele verden. SPE har nærmere 140.000 medlemmer fra 141 land.
Men i løpet av de siste to-tre årene har 350.000 ansatte mistet jobben. Bare i Houston dreier det seg om over 80.000.
– Hvordan jobber dere rundt nedbemanning av oljeingeniører?
– Mange er kjempebekymret for det som skjer. Vi har en link på spe.org der man får en oversikt over alle ledige jobber globalt. Her i Houston arrangerer vi møter for de som har mistet jobben. Vi lærer hvordan man skal skrive CV og søke jobber. De slipper også å betale kontingent mens de er arbeidsledige.
Haldorsen forteller at SPE er en nonprofit-organisasjon og medlemsskapet koster under 100 dollar i året. For studenter er det gratis.
Nylig hadde organisasjonen en stor konferanse om helse, miljø og sikkerhet i Stavanger. Flere tusen norske ingeniører er medlemmer.
– Hva er den store fordelen med å være medlem?
– Vi arrangerer over 150 møter i løpet av et år, og det aller viktigste er at du får økt din kompetanse. Hvis du har skrevet en rapport om et nytt prosjekt, kan du trykke på knappen og sende det til 140.000 ingeniører over hele verden.
Mexico
Etter å ha ledet Statoil i Nord-Amerika noen år, har Haldorsen det siste året jobbet for selskapet i Mexico.
– Landet nasjonaliserte sin industri i 1938 da de opprettet statsselskapet Pemex. I slutten av 2013 vedtok Kongressen at de ville åpne opp for flere selskaper og konkurranse. Jeg må rose president Nieto og hans administrasjon som hadde "head, heart and guts" til å gjøre dette. Nå har de laget nye lover og regler. De har kjørt tre transparente budrunder for å oljeutvinning - to offshore og en på land. Nå har de fått inn nye operatører som er i gang. Men vi venter nå på dypvannsrunden som kommer 5. desember i år. Statoil har tro på potensialet på dypt vann i Mexico, men vi vet jo ikke hvordan dette går før vi har fått sett på seismikken. Det begynner med at vi kjøper data slik at våre eksperter kan se på potensialet. Nå er vi i denne fasen hvor vi ser på seismikken eller som jeg ofte sier - det er som å lete etter en baby på ultralyd - det er jo det samme, lydbølger som går ned for å avbilde undergrunnen, sier Hove Haldorsen.
Han viser også til at det må avklares hvilke kontrakts- og rammebetingelser som vil bli gjeldende. Konkurransen i Mexico er like stor som overalt ellers.
– Hva med korrupsjonsproblemene?
- Alle land har sine utfordringer, men sammen med alle de andre aktørene i Mexico ønsker vi å gjøre dette på en ordentlig måte. Det er 10 blokker som skal tildeles den 5. desember 2016. Budet ditt kan handle om hvor mye skatt eller royalty du vil betale til staten utover et minimum. I tillegg kan det være konkurranse om et arbeidsprogram slik vi også har i Norge. Vi får snart se hva de legger opp til. Jeg vil rose meksikanske myndigheter for en god dialog med industrien gjennom den nye organisasjonen for oljeselskaper i Mexico, Vi er opptatt av at Mexico skal lykkes med sin energireform slik at de får utvikle næringsliv og arbeidsplasser langs kysten og kanskje skaffe seg et fond for fremtiden slik vi så klokelig har gjort i Norge.
