Tirsdag leverte Statoil forslag til program for konsekvensutredning for Johan Castberg-utbyggingen.
Der går det fram at selskapet ikke ønsker å forsyne feltet med kraft fra land.
Lang avstand
Ifølge selskapet gjør nemlig lang avstand og tekniske utfordringer at tiltakskostnadene knyttet til en del- eller helelektrifisering blir høy, fra drøyt 5000 kroner til i overkant av 8000 kroner per tonn CO2, opplyser selskapet i en pressemelding.
Investeringskostnadene for en hel- eller delelektrifisering spenner fra over 4 milliarder kroner til i overkant av 12 milliarder kroner.
Hele utbyggingen anslås å koste 50-60 millioner kroner. Elektrifisering vil ifølge Statoil kunne forsinke prosjektet og gjøre det ulønnsomt.
Les også: SV med nye krav til Skarfjell og Johan Castberg
Stort varmebehov
Operatøren Statoil og de to andre rettighetshaverne Eni og Petoro går inn for en havbunnsutbygging og et produksjonsskip (FPSO) med prosessering, lagring og lasting på feltet for utskiping av oljen i tankskip direkte til markedet. Produksjonsskipet får energien sin fra gassturbiner med varmegjenvinning.
Produksjonsskipet vil trenge ca. 100 MW til sammen. Av dette er 20-25 MW kraft, 35-40 MW mekanisk behov til å drive gasskompresjonstoget, mens resten er prosessvarme som tas fra eksosvarmen.
Normalt vil to gassturbiner være i drift. En tredje vil være i reserve, og kjøres når det er ekstra store belastninger, for eksempel under lossing når propellene må kjøre, opplyser prosjektdirektør for Johan Castberg-utbyggingen, Erik Strand Tellefsen i Statoil.
Castberg har ifølge Statoil et stort varmebehov blant annet på grunn av lav reservoartemperatur. Reservoarene er nemlig relativt grunne. Det gjør at oljen er kald, omtrent som kroppstemperatur. Oljen må varmes opp til ca. 50 grader for å unngå voksutfelling.
Les også: Statoil borer verdens varmeste brønn på 5000 meters dyp
– Energieffektiv løsning
Hele varmebehovet dekkes av varmegjennvinningsenhetene på gassturbinene, noe som ifølge selskapet gjør at energieffektiviteten for Johan Castberg er høy sammenlignet med de fleste andre felt.
– Vi har utviklet en svært energieffektiv løsning for bruk av gassturbiner til kraftgenerering på Johan Castberg. Ved bruk av varmegjenvinning får vi hele
64 prosent virkningsgrad fra turbinene, noe som er unikt for gassturbiner på plattformer. Vurderingen fra partnerskapet er at kraft fra gassturbiner blir den mest hensiktsmessige og samfunnsøkonomiske løsningen for utbyggingen, sier konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil i pressemeldingen.
Men Johan Castberg vil bli lagt til rette for fremtidig elektrifisering med vekselstrømsteknologi dersom denne løsningen blir effektiv og gjennomførbar i fremtiden, understreker selskapet.
.png){kind=logo}
Utslippene fra Johan Castberg med gassturbiner vil være 0,27 millioner tonn CO2 per år eller 2 prosent av det årlige utslippet fra norsk sokkel i dag.
Les også: Denne kabelen kan bety slutten for Norges eneste kullkraftverk
Store overføringstap
Hovedårsaken til at elektrifisering blir dyrt, er den lange avstanden, Tellefsen. Avstanden fra land er om lag 240 kilometer, men kabelen ville blitt ca. 260 kilometer lang.
Overføringstapene mellom land og Johan Castberg feltet ved bruk av likestrømsteknologi ville ifølge Statoil vært ca. 20 prosent. Den kan reduseres med tykkere kabel, men det ville gitt økte kostnader.
Produksjonsskipet vil være om lag 300 meter langt og 50 meter bredt, og ha en dreieskive (turret) med diameter 30 meter for å kunne dreie fritt rundt sin akse og legge seg med baugen opp mot været. I dag finnes det ifølge Statoil ikke kvalifisert teknologi for å overføre store nok kraftmengder gjennom en slik dreieskive til Johan Sverdrup-feltet.
Statoil har sett på andre alternativer enn produksjonsskip, blant annet halvt nedsenkbar plattform og en rund flyter fra Sevan, som på Goliat-feltet, som ville vært lettere å elektrifisere.
– Vi gjorde en totalvurdering av kostnader og gjennomføringsrisiko og landet på at produksjonsskip er den beste løsningen for Castberg, sier Tellefsen til Teknisk Ukeblad.
Kleven etter skandalen: – Fullstendig uakseptable forhold
Forkastet i 2013
Sevan-løningen forkastet Statoil etter å ha fått den utredet i 2013.
– ABB har sagt at det ville kreves et teknologisprang for å elektrifisere en skipsformet FPSO for Johan Castberg. Ville det ikke vært bedre å gå for en Sevan-løsning?
– Hvis man sammenligner med Goliat, som er verdens største Sevan-plattform, ville vi hatt behov for å øke størrelsen ytterligere. Det ville vært verdensrekord på Sevan-type plattform. Vi kom til at det er en del risiko å gå inn på gjennomføringen som gjorde at vi ikke valgte den løsningen. Produksjonsskip er en kjent teknologi, Statoil har to slike skip fra før, Norne og Åsgard A. Dette er en teknologi og et konsept vi kjenner velig godt og som er svært godt tilpasset forholdene vi har i Barentshavet, sier Tellefsen.
Castberg ville trengt en lagertank på om lag 1,1 millioner fat, mens Goliat tar mellom 900.000 og 1 million fat. Tellefsen sier at Johan Castberg dessuten vil få nesten dobbelt så stor prosesseringskapasitet som Goliat, slik at dekket blir mye tyngre.
– Udugelighet
Bellona-leder Fredrik Hauge går i dag hardt ut mot Statoils avgjørelse om å droppe elektrifisering.
– Dette er et resultat av Statoils egen udugelighet. De får ikke strømforsyningen til å virke på Goliat, og nå vil de ikke prøve igjen på Castberg. Det kan de ikke slippe unna med. Det vil være å gi premie til å øke forurensingen dersom politikerne godtar dette, sier han i en pressemelding. Statoil eier 35 prosent av Goliat.
Tellefsen avviser at problemene på Goliat den siste tiden har noe med avgjørelsen å gjøre.
– Nei, beslutningen om å ikke gå videre med Sevan-løsningen tok vi tilbake i 2013, sier han.
Tellefsen er enig med ABB i at det ville vært mulig å elektrifisere en skipsformet FPSO på Castberg.
– Ja, det er mulig. Men altså til veldig høye kostnader. En full elektrifisering ville hatt en ekstrakostnad på 12 milliarder kroner, mens en delelektrifisering ville gjort prosjektet 4 milliarder kroner dyrere. Dette ville redusert lønnsomheten og da også sannsynligheten for at vi faktisk får til en utbygging av feltet, sier han.
– Men dere kunne sluppet å brenne gass til å lage strøm?
– Gassturbiner bruker kortreist gass som vi tar fra reservoaret. Det er en veldig liten del av den totale gassmengden, sier Tellefsen.
Ustabil vindkraft
Tellefsen understreker at de vil legge til rette for import av vindmøllestrøm om det blir aktuelt i fremtiden. Statoil har begynt å eksperimentere med vindmøller for å få ned CO2-utslippene, og ønsker å gjøre dette på Kvitebjørn og Valemon-plattformene.
Fangst og lagring av CO2 fra gassturbinene har ikke Statoil sett mye på.
– Det er en løsning som er så volumiøs og har så stor vekt at til offshorebruk har vi ikke sett det som realistisk eller gått inn i dypere studier av den, sier han.
Statoil informerte klima- og miljøministeren om valget på forhånd.
– Tror du valget om å droppe elektrifisering er politisk akseptabelt?
– Det blir det for tidlig å uttale seg om nå, sier Tellefsen.
Sevan mener å ha løsningen
Administrerende direktør Carl Lieungh i Sevan Marine ønsker ikke å kommentere Statoils valg.
– Det er de helt suverene til å gjøre, det valget må vi bare respektere, sier han til Teknisk Ukeblad.
Man han mener det ikke ville vært noe problem å bygge så stor rund flyter som det som trengs på Johan Castberg.
– Vi mener at vi har en løsning på plattformer med lagerkapasitet på over en million fat. Vi har gjort en studie på Alta Gotha, på omtrent samme størrelsesorden. Vi mener konseptet kunne passet velig bra for Barentshavet, sier Lieungh til Teknisk Ukeblad.
Tyngden på plattformdekket ville heller ikke vært noe problem, ifølge Lieungh.
Statoil tar sikte på å levere en endelig utbyggingsplan for Johan Castberg i løpet av 2017.
Etterspill på Stortinget
Leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Venstres Ola Elvestuen, er misfornøyd med Statoils beslutning.
– Dette viser at det er for enkelt å regne bort alternativene med de systemene vi har i dag, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Vi må ta steget og stille krav om elektrifisering eller avgassdeponering og håndtering av CO2. Det er jo en mulighet Statoil ikke har utredet. Dette er et felt som skal drives i mange tiår framover. Utslippene på norsk sokkel må ned, sier Elvestuen.
Han mener det er et problem at Stortinget kommer for sent inn i behandlingen av oljeprosjekter.
– Når plan for utbygging drift (PUD) kommer til behandling, er det egentlig for sent å gjøre denne type endringer, da kan du egentlig bare si ja eller nei til prosjektet. Vurderingen vi nå vil gjøre er om vi skal ta et nytt initiativ for å få saken opp på Stortinget tidligere, slik vi gjorde med Johan Sverdrup, sier Elvestuen.
Vil se på regelverket
Han mener Statoil burde gått bredere ut og utredet muligheten for elektrifisering med en Sevan-løsning.
– Vi må se på regelverket, slik at det ligger som en forutsetning at selskapene må håndtere utslipp.
– Hvor viktig er saken for dere i Venstre?
– Den er viktig.
– Kan dere kreve at Statoil ser nøyere på en Sevan-løsning, med elektrifisering?
– Det er klart Stortinget kan det. Det jeg ikke vet, er om vi har flertall for det.
– Men vurderer dere å sette litt hardt mot hardt her, overfor regjeringen, noe som ligner på et ultimatum?
– Det er mange saker vi skal jobbe med i regjeringen framover i budsjettet vi nå går inn i. Dette er ingen budsjettsak, så det er litt vanskeligere å få argumentert den inn, sier Elvestuen.
Arbeiderpartiet har overfor NTB varslet at de ikke vil kreve elektrifisering på Castberg.
– En hån
SVs Heikki Holmås er svært kritisk til Statoils avgjørelse.
– Det er et hån mot norske klimamål at statens eget oljeselskap legger frem forslag om oljeutbygging som kommer til å øke klimagassutslippene i flere tiår. Stortinget har vedtatt at norske utslipp skal drastisk ned. En utbygging slik Statoil forslår i dag, er i strid med norske klimamål og det er helt nødvendig at regjeringen griper inn og stiller krav om nullutslipp av klimagasser slik SV har foreslått, sier han til Teknisk Ukeblad.
En ringvirkningsrapport fra Agenda Kaupang viser ifølge Statoil at Johan Castberg-prosjektet kommer til å utgjøre en betydelig del av investeringsnivået for norsk sokkel i perioden 2018-2022.
Rapporten viser at forventet verdiskaping i norske vare- og tjenesteleveranser til Johan Castberg utgjør 29 milliarder kroner, over halvparten av totalinvesteringene i prosjektet. Den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner, ifølge Statoil.
Forslaget til program for konsekvensutredning omfatter kun feltutbyggingen til havs, ikke en mulig terminal på Veidnes. Arbeidet med en terminal er nemlig et eget prosjekt. Statoil jobber sammen med de andre lisensene på Wisting, Goliat og Alta/Gotha for å sikre tilstrekkelig volum, og et lønnsomt grunnlagt for en terminal.
Les også: Batterifiskebåten Karoline har gått et helt år uten driftsavbrudd
