For å fjerne overskuddsvarme fra sitt LNG-anlegg på Melkøya bruker Statoil et sjøvannsbasert kjølesystem. Vannet, på mellom 4 og 9°C, hentes fra 80 meters dyp om lag en kilometer nordvest for landanlegget. Systemet har en kapasitet på om lag 45.000 kubikkmeter per time.
Men selskapet har i lengre tid hatt problemer med begroing av skjell og alger på varmevekslerne i systemet, og har tillatelse til å benytte inntil 200 kg natriumhypokloritt per år for å avbøte problemene.
Sjokkdoser
Natriumhypokloritt (NaOCl) er et natriumsalt som ofte kalles klorin, og brukes blant annet til bleking og desinfeksjon. Stoffet er etsende i en konsentrert vannløsning.
Natriumhypokloritt har til nå blitt sjokkdosert inn i systemet, men dette har vist seg å fungere dårlig for å fjerne etablert begroingen.
Samtidig som Statoil arbeider med å finne en endelig løsning på problemet, søkte de før jul om å få prøve ut kontinuerlig dosering av natriumhypokloritt i de delene av året når det er mest begroing.
Statoil skriver i et notat, som Teknisk Ukeblad har sett, at de planlegger å doseres inn i konsentrasjoner rundt 0,5 mg/liter.
«Etter dosering vil deler av kloritten reagere med organisk materiale, delvis desintegrere i vannet og delvis følge vannstrømmen til sjø. I utslippsvannet vil det være noe mindre hypokloritt enn det som ble tilsatt, men det er ukjent hvor mye som forbrukes og hvor mye som passerer ureagert», skriver Statoil i notatet, som er sendt til Miljødirektoratet.
Les også: Lundin hadde to Korea-tilbud på Edvard Grieg. Derfor valgte de norsk
Meget giftig
Selskapet vil bruke tilpasse klorbruken etter årstidene, og bruke lite eller ingenting i mørketiden, når algeveksten er liten. I tider med mye partikulært organisk materiale, deriblant bakterier, vil hypokloritten forbrukes totalt. Men i sesonger med mindre belastning, vil mer fritt kloritt strømme til sjøen, skriver Statoil.
I det umiddelbare nærområdet der det klorholdige vannet slippet ut i sjøen, vil det dermed være konsentrasjoner på opptil 0,5 mg/liter, skriver Statoil.
Miljødirektoratet understreker i sitt vedtak at natriumhypokloritt er meget giftig for vannlevende organismer, og at en konsentrasjon på 0,5 mg/liter kan virke akutt giftig for vannlevende organismer.
Rundt utslippspunktet kan ifølge Statoil bunnfaunaen bli påvirket. Men fortynning og kjemisk redusering av hypokloritt vil begrense miljøpåvirkningene, og Statoil forventer ikke miljøeffekter bortsett fra helt lokalt.
«Få meter unna utslippspunktet forventes påvirkningen å ikke være målbar», skriver Statoil i notatet.
Tiltaket vil medføre bruk og utslipp av 38,9 tonn natriumhypokloritt per år, altså vesentlig mer enn det Statoils gjeldende tillatelse åpner for.
Les også: Nytt oljefunn ved Gatwick flyplass kan være åtte ganger så stort som Sverdrup
Godkjenner søknaden
Alternativet til dosering av hypokloritt ville ifølge Statoil vært å stenge anlegget jevnlig og rengjøre deler av systemet mekanisk.
«Dette vil imidlertid bli meget kostbart og dessuten medføre økte utslipp av bl.a. CO2 og sot («svart karbon») pga. økt fakling», skriver Statoil.
Ut fra en samlet vurdering gir Miljødirektoratet Statoil tillatelse til å bruke og slippe ut natriumhypokloritt i de mengdene som er angitt i søknaden, det vil si opp til 39 tonn per år.
Miljødirektoratet forutsetter imidlertid at Statoil begrenser bruken av natriumhypokloritt mest mulig og har rutiner for å hindre overdosering som kan gi økte skadevirkninger.
I framtidige årsrapporter pålegge de også Statoil å redegjøre for sine erfaringer med bruk av natriumhypokloritt i kjølevannssystemet og status for arbeidet med å finne en varig løsning på begroingsproblemene.
Les også: Her spør James om olje- og gasskommisjonen vil drikke «fracking-vann»
Naturvernforbundet kritisk
Fagrådgiver marinbiologi og forurensning i Naturvernforbundet, Per-Erik Schulze, er kritisk til utslippstillatelsen.
– Man kan ikke bare kjøre på med stadig nye kjemikalier i et åpent system. Det er et sterkt etsende stoff, det samme som ødela livet i Akerselva i forbindelse med utslippet ved Oset vannrenseanlegg.
Schulze er klar over at stoffet regnes som ufarlig for miljøet når det brukes riktig.
– Men uhell og feil dosering er en åpenbar risiko, sier han.
Selv om stoffet ikke skulle drepe livet i området direkte, er Schulze bekymret over at utslippene kan ødelegge mikrofaunaen i den delen av fjorden hvor anlegget ligger.
– Dette burde vært utredet nærmere, sier Schulze.
Han frykter også at stoffet kan inngå i nye forbindelser og danne PCB og dioksiner.
Schulze synes det er rart at Statoil i det hele tatt bygget anlegget på den måten de har gjort.
– Det er veldig merkelig at dette kommer som en overraskelse på Statoil. Begroing på marine installasjoner er jo en veldig viktig utfordring i maritim sektor, sier han.
Les også: Norsk selskap henter ut enorm energi fra tomrommet på store dyp
– Tynnes raskt ut
Spesialist i miljøteknologi i Statoil, Lars Ystanes, synes ikke sammenligningen med utslippene i Akerselva er relevant, utover det kjemiske slektskapet.
– Det er det samme stoffet, men konsentrerte utslipp i en elv gir en helt annen miljøeffekt enn utslippet fra Melkøya. På Melkøya er uttynningen mye større, og nivået vil raskt komme ned på et veldig lavt nivå, langt under den toksiske verdien. Det vil bli fortynnet og ende opp som klorider som havet allerede er fullt av fra før, sier han til Teknisk Ukeblad.
Ystanes understreker at Statoil skal overvåke utslippet, men at de ikke forventer noen endringer i miljøet omkring.
Han frykter heller ikke at det skal dannes dioksiner og PCB.
– Dette oppstår først og fremst ved høy temperatur, og det må finnes tilgang til bifenyler eller andre aromatiske forbindelser. I sjøvannet som tas, er det ikke kjent å være komponenter til stede som kan danne klorerte aromatiske forbindelser. Så jeg ser ingen grunn til at det skal skje her, sier han.
Overaskende begroing
– Burde dere ikke forutsett problemene med begroing da dere designet anlegget?
– Designet ble valgt basert på kunnskap om lignende anlegg. Det er vanlig å hente vann på store dyp, altså fra 80-100 meter, der vannet vanligvis er rent og det ikke finnes dyre- og planteplankton. Men det er åpenbart at vannet rundt Melkøya er annerledes enn andre steder, for eksempel i Nordsjøen. Vi ble litt overasket, sier han.
– I henhold til utslippstillatelsen skal dere i tiden som kommer jobbe med å finne en permanent løsning på problemene. Kan bruk av natriumhypokloritt være en slik løsning?
– Av alle biocider er natriumhypokloritt det foretrukne alternativet. Men vi må se dette an når vi får mer erfaring med å bruke det.
– Men kan det være aktuelt med ombygginger, og legge vanninntaket litt dypere?
– Hammerfest LNG ønsker en permanent løsning på begroingsutfordringene i kjølevannsystemet, og bruk av hypokloritt er sannsynligvis en del av løsningen. Endringer og modifikasjoner er aktiviteter som må vurderes fremover i tid etter behov og antatt gevinst, både økonomisk og miljømessig, sier Ystanes.
Les også: Splitter nye Gudrun fikk helidekk fra Kina. Nå har det slått sprekker
