Det såkalte trepartssamarbeidet mellom myndighetene, selskapene og fagforeningene har blitt fremhevet som en sikkerhetsmessig suksess på norsk sokkel. Men etter at Statoil hadde tre alvorlige brønnsituasjoner på Gullfaks C på et halvt år, er det grunn til å stille spørsmål ved om samarbeidet fungerer tilfredsstillende.
Etter den første hendelsen i desember 2009 fikk Statoil en rekke instrukser fra Ptil, og selskapet kom med flere lovnader om bedring. Men det hele virker å ha vært et spill for galleriet fordi det er stort sett de samme problemene som kommer frem i forbindelse med granskningen av den svært alvorlige situasjonen som oppstod på Gullfaks C i mai.
Statoil:
TU MENER: LEDER: En gnist fra katastrofe
Gammelt rør
19. mai oppstod det hull i et fôringsrør i brønnen, og mannskapet mistet kontrollen over brønnen. Dette var tredje gang på et halvt år at brønnen nesten forårsaket en katastrofe.
Statoils egen granskningsrapport konkluderer med at fôringsrøret hadde mangelfull teknisk integritet. Men allerede i januar hadde Ptil stilt spørsmål om tilstanden til fôringsrøret som er fra 1991. Og Statoil lovte å gjennomføre tiltak for å øke robustheten i fôringsrørdesignet på Gullfaks. Men selskapet fortsatte likevel boreprogrammet uten at tiltaket ble gjennomført.
I etterkant av den alvorlige brønnsituasjonen i desember gjennomførte Statoil en egen dybdestudie som ble presentert til Ptil. Der kritiserer selskapet sine egne fagfolk for ikke å ha vurdert konsekvenser av mulig lekkasje langs 9 5/8” fôringsrør. Det hadde tidligere blitt påvist hydrokarboner i ringrommet. Men boreprogrammet gikk videre.
Les også: Tvil om Statoils borekompetanse
Skulle utsette boreplan
19. mars hadde Statoil og Ptil et møte. Tilsynsorganet forsikret Statoil om at hendelsen ville bli fulgt opp, spesielt i forbindelse med de neste brønnene som skal bores på Gullfaks. Ptils fagfolk presiserte at de forventet at Statoil gikk i tenkeboksen før boring av neste brønn på grunn av usikkerhet om trykkforholdene. Statoil beroliget dem med at selskapet hadde endret boreplanene slik at de fikk bedre tid til å evaluere hendelsen og planlegge neste brønn.
Bakgrunn: Får ikke bore på Gullfaks
Statoil: – Vi borer videre på Gullfaks
Men allerede den 20. mars besluttet Statoil å gå fra konvensjonell boring til trykkbalansert boring. Endringene i boreprogrammet blir ikke dokumentert og formelt godkjent. Ifølge Statoils granskning kunne man unngått hendelsen 19. mai med bedre risikovurdering av MPD-operasjonen og kvalitetssjekk av beslutningsunderlaget.
Manglet trykkmålinger
I januar stilte Ptil spørsmål ved at det ikke var gjort nye trykkmålinger i en sone hvor man hadde sett trykkoppbygging over tid. Statoil svarte at det skulle gjennomføres i løpet av våren.
Men dette ble ikke gjennomført før Statoil besluttet å bore videre med en komplisert og relativt ny boreteknologi, kalt trykkbalansert boring. I konklusjonen til granskningsgruppen står det at risikovurderingene som gjennomføres før det besluttes å gjennomføre boreoperasjonen er mangelfulle. Dette skjedde på tross av at Ptil understreket at Statoil måtte gjøre grundige vurderinger av trykkforholdene.
Les også: – Nærmere katastrofe enn Statoil hevder
Alvorlige Ptil-reaksjoner
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til vil Ptil reagere kraftig på at de identifiserte utfordringene ikke ble håndtert før Statoil fortsatte boringen på Gullfaks C. Om to uker vil Ptils versjon av saken bli offentliggjort. Pressetalskvinne i Ptil vil imidlertid ikke avsløre konklusjonene i rapporten.
.png){kind=logo}
– Vi jobber med å vurdere helheten i denne saken. Og den er omfattende ettersom det har vært tre brønnhendelser. Vi har fulgt utviklingen, og vi hadde et tilsyn på Gullfaks C i høst, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Les også: Statoil mangler oversikt på Gullfaks
Kritiske miljøvernere
Greenpeace-leder Truls Gulowsen er ikke nådig i sin kritikk av Statoil.
– Man hører stadig at sikkerheten er bedre på norsk sokkel enn andre steder, og vi tror litt på det. Men så kommer slikt som dette frem. Statoil gjør tydeligvis mye for å unngå reaksjoner fra Ptil, men ingenting rette opp svakhetene Ptil påpeker. Det er også grunn til å stille spørsmål til hvorfor Ptil lar Statoil få lov til å fortsette å bore før de har dokumentert at de er i stand til det, sier han til Teknisk Ukeblad.
Bellona: – Statoil har ikke kontroll
– Statoil har et problem
Fagrådgiver Gøril Tjetland i Bellona, med bakgrunn fra Statoil, mener det er grunn til å stille spørsmål ved om trepartsamarbeidet fungerer.
– I denne saken er det er flere brudd på både regelverk og Statoils egne rutiner. Det er ikke et isolert Gullfaks-problem.
Mer om saken:Ptil kritisk til Statoils teknologivalg: <br/> Valgte billigste boremetode
