Det viktigste tiltaket for å få opp utvinningsgraden er å bore flere brønner. Men Statoil som står for 80 prosent av virksomheten på norsk sokkel klarer ikke å oppfylle boreprogrammene for produksjons- og injeksjonsbrønner på modne felter.
For Snorre, Gullfaks og Heidrun har selskapet rapportert at det skal bores 145 brønner fra 2010 til 2020. Men det vil trolig bare klare å bore 100 brønner, ifølge en rapport som ble overlevert til regjeringen forrige uke.
Staten taper mest
På Heidrun har boreproblemene allerede resultert i nedjustering av reservene. Dette har ført til at Statoil har måttet skrive ned olje- og gassmengdene fra 186 til 170 millioner standard kubikkmeter. Dette tilsvarer 100 millioner fat olje med en verdi på 45 milliarder kroner.
Det aller meste av dette tapet rammer den norske statskassen ettersom Staten, gjennom Petoro, eier 58,16 prosent av feltet og fordi de andre eierne betaler 78 prosent skatt av fortjenesten.
Reservesløseriet vil få små økonomiske konsekvenser for operatøren Statoil som kun har 12,41 prosent eierandel i feltet.
Krever tiltak
Direktør i Oljedirektoratet, Bente Nyland, er ikke fornøyd med Statoils oppfølgning av egne boreplaner.
– Vi har lenge påpekt betydningen av å bore brønner. Dette er særlig viktig på de store feltene der det også er store gjenværende reserver. Så når selskapene ikke klarer å oppfylle sine egne planer, er vi ikke fornøyd med det.
Hun sier at operatører som ikke oppfyller sine innrapporterte planer kan det bli aktuelt å gjøre endringer i lisensene.
– I vilkårene som følger med en PUD (plan for utbygging og drift, red. anm.) forplikter selskapene seg på en utvinningsstrategi. Og dersom de ikke klarer å følge sine egne planer og utvinningsmål kan det blant annet få betydning når de søker om lisensforlengelse, sier Nyland til Teknisk Ukeblad.
Somlet med riggbestillinger
Hovedårsakene til Statoils boreproblemer er vanskeligere boreforhold, gamle og lite effektive boreanlegg og få tilgjengelige rigger. På flere av de modne feltene på norsk sokkel er boreanleggene nå 20-25 år gamle.
Dette resulterer i større behov for vedlikehold, som igjen fører til økte kostnader og lavere boretakt.
Øystein Arvid Håland, direktør for undergrunnsteknologi i Statoil, innrømmer at det er Statoil selv som har skylden for at boreprogrammene ikke blir oppfylt. Men han understreker at selskapet gjør mye for å få fart på boreprogrammet.
– Vi vil bestille nye rigger i løpet av første halvår neste år. I tillegg vil vi oppgradere boreanleggene på faste plattformer. Og vi ser på muligheten for å standardisere brønnarbeidet.
– Skal opprettholde produksjonen
Ifølge Håland vil ikke reservene i Gullfaks og Snorre nedjusteres som følge av at det vil bli boret færre brønner.
.png){kind=logo}
– Vi har ingen grunn til å tro at vi skal se tilsvarende reduksjon i reserver på andre felt, selv om det hele tiden vil være ting som drar i positiv og negativ retning. Boreprogrammene vil noen ganger ligge foran og andre ganger bak oppsatt plan, men i det store og hele vil det jamne seg ut over tid. Vi skal opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dages nivå i ti år til, sier Håland.
