Teknisk Ukeblad kunne i forrige fortelle at Statoil benytter et detaljert karaktersystem - kalt People@Statoil - på 75 prosent av sine ansatte, og at selskapet ikke bare gir karakter for faglig nivå og utvikling.
De ansatte får karakterer også for oppførselen.
Bakgrunn: Statoil gir ansatte karakterer
Elektronisk
Karakterene er knyttet til lønnsutviklingen, slik at de som får gode karakterer får høyere lønnstillegg enn kolleger som får dårlige karakterer.
I dag kan Teknisk Ukeblad fortelle at Statoil lagrer disse karakterene elektronisk i tre år. Karakterene plasseres i en egen database.
Når nye karakterer årlig deles ut, legges de til eksisterende data for hver ansatt i databasen. Til enhver tid inneholder altså databasen de ansattes karakterer for de tre forutgående år.
Lagringen skal i teorien være frivillig, men kilder i Statoil sier at ledere i selskapet utøver et betydelig press for å få ansatte til å gå med på at karakterene lagres.
Reaksjonene på Statoils karaktersystem har vært sterke fra ulike hold. LO, YS og flere forskere er kritiske, mens partiene på høyresiden er noe mer positivt innstilt. NHO forsvarer systemet.
Alvorlig
Datatilsynet er naturlig nok mest opptatt av at karakterene lagres over flere år. Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, er skeptisk til praksisen.
– Jeg synes det er problematisk at slike personopplysninger lagres over så lang tid. Jeg synes tre år er lenge, sier Thon til Teknisk Ukeblad.
Han sier at det er Statoil som har bevisbyrden og må rettferdiggjøre at de velger å lagre karakterene så lenge.
– Det at karakterene påvirker lønnsutviklingen kan gjøre lagringen mer alvorlig, vil jeg si. Koblingen til lønn gjør jo karakterene til et viktig suksesskriterium. Samtidig kan jo dette også slå positivt ut for ansatte, sier direktøren.
Trend
Han sier at lovverket gir arbeidsgivere anledning til å lagre advarsler til ansatte i seks måneder til tre år, avhengig av hvor alvorlige advarsler det er snakk om og den ansatte har fått advarsler tidligere.
– Dårlige karakterer kan kanskje ses på som advarsler, og da kan en slik lagring forsvares. Men Statoil lagrer alle karakterer - også gode karakterer som ikke kan sies å være advarsler - i tre år. Det er mer problematisk, sier Thon.
.png){kind=logo}
Han mener lagring er en trend.
– Det er en tendens til at ting bare lagres. Det er et kjekt prinsipp, men slett ikke når det ikke er nødvendig. Denne lagringstrenden advarer vi veldig mot, sier Thon.
Godkjent
– People@Statoil er en prosess for utvikling av selskapets medarbeidere, deres prestasjoner, karriere og belønning. Prosessen inngår i vår helhetlige planlegging for å omsette ambisjoner til handling gjennom en effektiv og forsvarlig anvendelse av den enkeltes kompetanse. Det sentrale elementet er utviklingsplanen for den enkelte. Det som lagres i denne sammenheng er konklusjonene fra den dialog og prosess som foregår gjennom året, mellom medarbeider og leder, sier Statoils kommunikasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr.
Han sier at Datatilsynet tidligere har gitt sin godkjenning.
– Før systemet ble introdusert i 2006 forela vi dette for Datatilsynet for å få en kvalitetssikring for å ivareta kravene i personopplysningsloven. Systemet ble deretter implementert i tråd med de anbefalinger vi fikk fra Datatilsynet, sier kommunikasjonsdirektøren.
Han mener ansatte har en reell mulighet til å reservere seg mot elektronisk lagring.
– Vår elektroniske lagring av data forutsetter samtykke fra den enkelte medarbeider. De som takker nei får en papirbasert behandling og lagring. Kravet til konfidensialitet og samtykke er det samme enten prosessen gjennomføres papirbasert eller elektronisk. Det er klare retningslinjer for lagringen og for hvem som har tilgang til dataene. Medarbeiderne informeres om dette før de blir bedt om samtykke, sier han.
– Vil dere be Datatilsynet vurdere dette på nytt?
– Dersom Datatilsynet nå vurderer forutsetningene for vårt system annerledes, vil vi gjerne ta en ny gjennomgang av det, sier Lindbæk jr.
