STAVANGER: Konserndirektøren har et brennende engasjement for teknologi.
Ambisjon
Hun har som mål at Statoil skal ha en komplett plattform plassert på havbunnen - under is og langt fra land - i arktiske strøk før hun går av med pensjon.
– Dette er Statoils ambisjon. Vi har ikke satt en dato på når vi skal få dette til, men med undervannskompresjon på Åsgard har vi tatt et nytt skritt på veien mot subsea-plattformen. Og det er det viktigste skrittet vi har tatt.
Verdensleder under vann
Øvrum sier at Statoils vei til en komplett subseafabrikk startet allerede i 1986 med den første undervannsbrønnen på Gullfaks-feltet.
– Sammen med leverandørindustrien har vi blitt verdensledende på subsea. Det er viktig å få med at leverandørene har en sentral rolle i dette.
Når trykket i reservoarene synker, blir strømningene ustabile og drivkraften for svak til å transportere gassen. Derfor er det nødvendig å kompensere med kompresjon. Tidligere har man installert kompressorer på installasjonene over vann.
– Det er et kvantesprang når vi nå går ned i dypet med kompressorteknologi. Vi må teste og kvalifisere ny teknologi parallelt med prosjektløpet, sier Øvrum.
Enorme dimensjoner
Statoil har bestemt seg for å installere en massiv konstruksjon på havbunnen for å få ut mer gass og kondensat fra Mikkel og Midgard på Åsgard-feltet.
Undervannskompressoren som skal brukes på Åsgard, blir nesten like stor som en fotballbane.
– Dette er vanvittig spennende. Denne gigantiske enheten som er 70 meter lang, 40 meter bred og 20 meter høy skal plasseres på havbunnen. Alternativet ville vært å ha en kompressor på en plattform, men når man foretar kompresjon nærmere brønnen blir effektiviteten og produksjonsratene høyere. Teknologien kan også brukes på for eksempel dypvannsfelt eller andre steder hvor det kan være vanskelig tilgang og det ikke er mulig med en plattform, forteller Øvrum.
Mye utstyr
Hun sier det er mye utstyr som skal inn i strukturen. Blant annet skal det være kompressorer, pumper, væskeutskiller og kjøler.
Og det er to såkalte tog som skal settes ned på havbunnen på Åsgard-feltet for å kompensere for det fallende trykket i reservoarene.
– Dette blir første gang man plasserer en kompressor på havbunnen. Kompleksiteten er ganske stor, og det gjenstår fremdeles noe teknologikvalifisering. Men vi har løst de største utfordringene. Det er ikke lenger noen potensielle showstoppere som må håndteres, men det er klart at det er et meget krevende prosjekt .
– Svært lønnsomt
Ifølge Statoil vil undervannskompresjon øke utvinningen på Åsgard med 278 millioner fat oljekvivalenter. Til sammenligning inneholder gassfunnet Luva i Norskehavet - som etter planen skal bygges ut med en gigantisk spar-plattform og ny gassinfrastruktur på dypt vann – mellom 250 og 350 millioner fat oljeekvivalenter.
Det er dermed liten tvil om at Statoils teknologisatsing er lønnsomt for den norske staten som gjennom skatteordningen tar 78 prosent av inntektene. I tillegg har teknologien overføringsverdi til andre felt.
Prosjektet koster i underkant av 15 milliarder kroner.
– Det er lønnsomt med en oljepris over 40 dollar fatet. Det er ingen tvil om at dette er et godt prosjekt, sier Øvrum.
Hun mener det ikke er tilfeldig at det er Statoil som er først ute med undervannskompresjon.
– Statoil er anerkjent for vår satsing på ny teknologi. Fortune 500 har laget en liste over de mest innovative selskapene i verden basert på synspunktene til flere tusen ledere og analytikere. Statoil ble kåret til det mest innovative selskapet i vår bransje, foran selskaper som Exxon Mobil og Shell. Og uavhengig av bransje ligger vi som nummer syv, kun slått av selskaper som Apple, Google og Nike.
Stegvis utvikling
Ifølge Øvrum ligger det mange års utviklingsarbeid til grunn for Statoils valg av gasskompresjon på havbunnen for Åsgard.
– Vi begynte allerede i 2006 med å teste teknologien ved K-lab på Kårstø. Nå klargjøres K-lab for å teste en fullskalamodell under vann, der vi også skal simulere kraftforsyningssystemet fra Åsgard A til kompressorene på havbunnen.
Hun understreker at teknologien skal utvikles videre.
– Vi har prosjekter for havbunns gasskompresjon både på Gullfaks der konseptvalget ble tatt i vår, og sammen med Shell på Ormen Lange. På Ormen Lange-feltet vil det være ytterligere utfordringer på grunn av det store kraftbehovet, store avstander og vanndybden, sier hun.
