– Helse- og miljøeffekten ved aminteknologien har vært et usikkerhetsmoment, sier kommunikasjonsdirektør for teknologi og ny energi Øistein Johannessen i Statoil til Teknisk Ukeblad.
Størst sjanse
Statoil har som mål å ta en investeringsbeslutning i 2014 for et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad.
Det skal etter planen være ferdig i 2018, men i går ble det kjent at det kan bli flere utsettelser i prestisjeprosjektet: Les saken her
– Vi gikk i utgangspunktet for aminteknologi, siden den har mest industriell erfaring og kunne gi størst sjanse for å lykkes, sier Johannessen.
Kan ikke forskuttere suksess
Men strenge utslippskrav gjør at Statoil ikke kan love noen suksess med aminteknologien, som utvikles av norske Aker Clean Carbon.
– Det som er nytt er at man har levert inn utslippssøknad for testsenteret på Mongstad. De krav og forutsetninger som er lagt til grunn for utslippene fra TCM er konservative og basert på en «føre var»-holdning som følge av kunnskapshull. Dersom et fullskala renseanlegg på Mongstad må møte de samme krav og forutsetninger, anser vi det som lite sannsynlig å tilfredsstille disse ved hjelp av dagens aminteknologi, sier Johannessen.
– Det er så langt ikke utviklet egne norske utslippskrav for aminer per i dag. Kan man utelukke at kravene blir mildere enn det dere ser for dere nå?
– Nei, og det er poenget. Det er klart dette kan endre seg dersom kunnskapshullene tettes. Men vi kan ikke forskuttere det nå.
«Worst case»
Det er ikke laget nasjonale kritierier for hvor mye nitrosaminer som kan slippes ut i luft og vann.
TCM har i samarbeid med Norsk Institutt for Luftforskning (Nilu) basert sine utredninger på grenseverdier fra det amerikanske Environmental Protection Agency og deres database Iris.
Nilu har utført spredningsberegninger og laget en oppdatert studie om utslippene fra testsenteret (TCM). Ifølge Nilu har flere degraderingsprodukter fra aminer alvorlige helseeffekter. Det er «store kunnskapshull» om den kjemiske nedbrytningen i atmosfæren.
Nilu har laget et «worst case»-scenario for Statoil og TCM.
Der beregner de at grenseverdien for nitrosaminer på 0,07 nanogram per kubikkmeter kan bli overskredet hvis renseanlegget slipper ut mer enn 0,2 gram per sekund av komponenter som har potensiale for å danne nitrosaminer.
Det trengs ny kunnskap og mer detaljert modellering for å bli sikre på dette. Det skal gjøres nye studier når ny kunnskap foreligger.
Kan utvikle to teknologier
Velger man å gå for aminteknologi uten at den kan tilfredsstille utslippskravene, risikerer man at Statoil ikke kan ta en investeringsbeslutning i 2014 likevel.
.png){kind=logo}
Et alternativ kan være å også vurdere franske Alstoms karbonatteknologi for bruk på fullskalaanlegget.
– Denne nye informasjonen gjør at vi stiller spørsmål ved hvilke teknologier vi skal legge til grunn for fullskalaanlegget. Alternativet kan være karbonatteknologi som skal testes på TCM. Dette er imidlertid teknologi med mindre industriell erfaring, og man risikerer forsinkelser, sier Øistein Johannessen.
Det finnes allerede flere CO2-fangstanlegg i verden som fanger mindre enn 500.000 tonn årlig, basert på aminteknologi. Et fullskalaanlegg på Mongstad blir i en mye større skala.
– Må gjøres riktig
– To ting er viktige for oss: Vi må klare å håndtere alle HMS-utfordringer ved et fullskalaanlegg. Dette er et pionerprosjekt, og det er helt avgjørende at det blir gjort riktig. Alle vil tape på det hvis vi gjennomfører et hastverksarbeid med dårlige løsninger, sier Johannesen.
– Dere ber regjeringen gå for et alternativ som kan bli både dyrere og ytterligere forsinket, men dere kan ikke si noe om hvor dyrt eller forsinket det blir?
– Det er utfordringen. Normalt sett ville vi kjørt et opplegg med forskning, pilotering og utprøvning før fullskala utbygging. Nå kjører vi parallelle prosesser som gir stadig nye utfordringer. Dette er konsekvensen av et parallelløp. Omgivelsene har ikke helt tatt inn over seg den utfordringen.
– Vi vil gi et best mulig estimat over dette ut i fra dagens kunnskap, men det kan som sagt endre seg.
Forsker og planlegger samtidig
«Månelandingen» på Mongstad er blitt et krevende prosjekt. NVE beregnet i sin tid et CO2-fangstanlegg til å koste noen få milliarder, men Statoils masterplan anslår kostnaden på Mongstad til å bli 25 milliarder kroner. Nå kan regningen vokse ytterligere, samtidig som årene går før anlegget står ferdig.
– Det som er utfordringen og som svært få har tatt innover seg er at vi planlegger en fullskala utbygging parallelt med at vi driver den forskningen som skal til. Det betyr i praksis at vi møter nye utfordringer rundt hver sving, sier Johannessen.
– Dere kan ikke garantere at det ikke blir flere utsettelser?
– Vi kan ikke garantere at det ikke kommer ny kunnskap som endrer dette i den ene eller andre retning. Det pågår mye forskning, og det kan komme resultater som endrer forutsetningene.
– Gir ny kunnskap
Det er foretaket Gassnova som skal sørge for at det blir noe av CO2-håndteringen. Direktør Bjørn-Erik Haugan mener det er riktig å kjøre en «føre var»-linje.
– Dette er et godt eksempel på at teknologisenteret gir kunnskap som kommer til nytte, sier Haugan til Teknisk Ukeblad.
Han innrømmer at det er mindre erfaring med bruk av Alstoms teknologi enn med aminteknologi på renseanlegg. Men han vil ikke si noe om hvor lenge man må vente på fullskala rensing hvis aminteknologien må legges bort.
– Det kan være at det blir mer utfordrende enn aminteknologi, sier Haugan.
Heller ikke prisen kan Gassnova-direktøren si noe om så langt.
– Vi har valgt å ikke komme med noe tall, sier Haugan.
