I sommer annonserte det vanligvis konservative selskapet Exxon at det vil investere 600 millioner dollar i utviklingen av teknologi for å lage drivstoff av alger.
Hjemmebrent
Selskapets konsernsjef Rex Tillerson har tidligere sammenlignet biodrivstoff med "hjemmebrent". Derfor vakte det oppsikt da Exxon valgte å satse på en av de mest økonomisk utfordrende formene for biodrivstoff.
Hovedårsaken er de enorme oppskaleringsmulighetene som finnes dersom teknologien lykkes.
Nå følger Statoil etter. I oktober gikk den norske energigiganten inn med 17 millioner kroner i Chesapeake Algae Project i staten Virginia.
Prosjektet skal teste mulighetene for å produsere biodrivstoff fra alger i den sterkt forurensede Chesapeake-bukta.
Skaper ikke konflikter
Prosjektleder for biodrivstoffutvikling i Statoil, Sjur Haugen, sier det er store utfordringer, men også enorme muligheter, knyttet til produksjon av drivstoff fra alger.
– Ettersom første generasjons biodrivstoff legger beslag på landareal finnes det en praktisk grense for hvor stor denne produksjonen kan bli. Men myndighetene i USA og EU har store ambisjoner om bruk av biodrivstoff. Derfor ser vi på teknologier som løser arealproblematikken og som samtidig ikke har alternativ bruk av råvarene, sier Haugen.
Han understreker at kostnadene må vesentlig ned før andre generasjons biodrivstoff av alger kan konkurrere på markedet.
– Målet må være å få kostnadene ned på nivå med biodrivstoff fra palmeolje. Hvis vi lykkes med det, er potensialet svært stort.
.png)
Amerikanerne i førersetet
Ifølge Haugen satser den nye amerikanske administrasjonen svært offensivt for å få fart på utviklingen.
– Vi har valgt å gå inn i dette prosjektet fordi det er gode støtteordninger i USA. Og amerikanerne har lang erfaring med dyrking av alger til andre formål enn energi. I tillegg er det et ekstra godt miljøprosjekt fordi algene tar opp nitrogen og fosfater. Dermed kan teknologien brukes til opprensking av Chesapeake Bay som er overgjødslet av industriutslipp.
Les mer: Algedyrking kan fjerne døde soner
Ifølge Haugen kan det kan være opp til 50 prosent olje i algene, og ettersom det ikke er nødvendig å bruke landareal og gjødsling, vil andregenerasjons drivstoff føre til større CO2-reduksjoner enn tradisjonell biodiesel.
Drivstoff fra raps reduserer CO2-utslippene med om lag 50 prosent i forhold til vanlig diesel, mens reduksjonen fra algedrivstoff kan bli i området 80 prosent.
Lavere kostnader
Statoil tror det svarer seg å finne de enkleste løsningene.
– Rent teknisk kan alger i prinsippet produseres i en åpen dam eller i en lukket reaktorløsning. Vi har mest tro på den enkleste løsningen som har lavest kapitalkostnader. Det er i en åpen dam, men hvor vi i tillegg flytter produksjonsinnretningen offshore. Hovedutfordringen er å samle inn algene. Vi ser blant annet på muligheten for å legge ut en stor matte som algene kan vokse på og bruke en skrape for å samle dem inn.
Lang testperiode
Prosjektet er basert på forskning fra College of William and Mary og Virginia Institute of Marine Science.
Andre partnere er rådgivningsselskapet Blackrock Energy i Williamsburg, Universitetet i Maryland, Smithsonian Institution, Universitetet i Arkansas og Florida-selskapet HydroMentia.
Om 15 til 18 måneder vil gruppen bestemme seg for om det skal satses videre.
Det er ulikt andre algeprosjekter fordi det skal inneholde mange forskjellige typer alger, og ikke en monokultur.
En av årsakene til dette er at de dermed ikke blir sårbare for sykdommer blant algene. Det skal heller ikke brukes genmanipulerte alger.
Gode forretningsmuligheter
Informasjonssjef for Ny Energi i Statoil, Øistein Johannessen, sier det ikke er av hensyn til omdømmet at selskapet går inn i algeproduksjon.
– Vi mener helt oppriktig at det er gode forretningsmuligheter i bioenergi, havvind og CO2-fangst. Derfor går vi inn i flere ulike prosjekter for både å posisjonere oss og for å få oversikt over utviklingen innen de forskjellige områdene.
– Uforutsigbart i Norge
Johannessen er kritisk til at den norske regjeringen har bestemt seg for å innføre avgift på biodiesel.
– Dette er et eksempel på uforutsigbare rammebetingelser som gir et uheldig signal til de som ønsker å satse på nye teknologier. Statoil Norge har 7 prosent biodiesel blandet i diesel som selges i Norge i dag. Målet om å være ledende på mer klimavennlige drivstoffer står fast. En opphevelse av avgiftsfritaket vil gjøre det særlig vanskelig å selge diesel med høy innblanding rett og slett fordi det blir for dyrt for kundene.
Mindre bio
Avgiften kan føre til at Statoil reduserer mengden biodiesel i produktene sine.
– Vi blander inn syv prosent biodiesel i all dieselen vi selger i dag. I Norge er det et omsetningspåbud på biodrivstoff som tilsammen i bensin og diesel skal være på 2,5 prosent i 2009, og regjeringen har en ambisjon om å øke dette til 5 prosent i 2010. Omsetningkravet er ikke et innblandingspåbud. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at vi reduserer bioandelen i ett produkt som konsekvens av en avgiftsendring, men vi vil se redusert etterspørsel av vårt totalte biosalg dersom høyinnblanding blir mindre konkurransedyktig.
– Vurderer dere å redusere mengden innblandet biodiesel til fem prosent?
– Det vil bli opp til Statoil Norge, som er Statoils markedsføringsselskap. Her vil konkurransesituasjonen i sluttmarkedet i kombinasjon med målet om å være ledende på mer klimavennlige drivstoffer være retningsgivende for eventuelle tiltak.
Satser også på tare
Tare er også en form for alger, men i motsetning til oljeholdige mikroalger egner den seg ikke til produksjon av biodiesel.
Derimot er den godt egnet til å produsere etanol ettersom tare inneholder store mengder sukker.
– Sukkertare vokser veldig raskt. Og den trives godt i kaldt og næringsrikt vann. Derfor er det gode muligheter for tareproduksjon i Norge, sier Marianne Waage Fougner som er prosjektleder i Statoil.
Dyrkes på tau
Sammen med Sintef har Statoil satt i gang et ettårig forskningsprogram som dekker både tekniske og økonomiske aspekter med algeproduksjon.
– Vi må finne en løsning som gjør det enkelt å samle inn taren. Derfor prøver vi å produsere frøplanter på land før vi planter dem på flytende tau i sjøen, forteller Fougner.
Hun forteller at prosjektet er i sluttfasen og at det snart vil avgjøres om det skal satses videre.
Kan stanse taredøden
Taredyrkingen skjer utenfor metanolanlegget på Tjeldbergodden, der sjøtemperaturen alltid er gunstig og det er god tilgang til CO2 og NO fra anlegget.
Forskningsprogrammet omfatter også forbehandling av biomassen som råstoff for produksjon av biodrivstoff.
Sukkertaren er av ukjente årsaker i ferd med å forsvinne fra norskekysten.
Ifølge Fougner kan biodrivstoffproduksjon bidra til gjeninnføring av veksten som er svært viktig for det biologiske mangfoldet i sjøen.
