Hva skal Statoils nye investeringsfond Statoil energy ventures bruke 1,7 milliarder kroner på de neste sju årene?
Nylig ble det kjent at Statoils nye investeringsfond skyter 25 millioner kroner inn i amerikanske United Wind, et av de aller første selskapene innen distribuert vindkraft, som leaser vindmøller blant annet til bønder.
Ikke en veldig spenstig investering, mener spesialrådgiver Andreas Aasheim i Norwea, som deltok på OREECs Grønn kapitaldag i Forskningsparken denne uken, sammen med rundt 60 miljøteknologi-gründere og potensielle investorer.
"Bondemøller"
– Skal Statoil New Energy investere i bondemøller eller i umodne teknologier? Er dette et venturefond eller et vekstfond? Den første investeringen gikk til en moden teknologi. Det gir sikkert god avkastning, men vi håper Statoil også vil bruke kapital og ressurser på å utvikle de teknologiene vi ikke helt vet hvordan vil se ut ennå, sier Aasheim, og tenker på havvind, bølgekraft og tidevann.
Forrige uke, på Grønn kapitaldag i regi av OREEC, fortalte Statoil energy ventures investeringsdirektør, Ingunn Svegården, et 70-talls miljøteknologi-gründere og potensielle clean tech-investorer, hva Statoils nye selskap er ute etter.
Hun forsvarer investeringen i de amerikanske "bondemøllene".
Ikke bølgekraft
– United Wind er et selskap i sterk vekst og er pionérer innenfor et nytt segment. De har en spennende forretningsmodell som vi ønsker å lære av, fordi det på sikt kan bli noe vi kan dra nytte av. Vi skal skape opsjoner og posisjoner for fremtiden, sier Svegården til Teknisk Ukeblad.
De som håper investeringsfondet skal skyte millioner inn i selskaper som utvikler umodne teknologier som bølge- og tidevannsteknologi, blir trolig skuffet.
– Mange av selskapene som jobber med tidevannskraft, bølgekraft og alternativ vindkraft-teknologi har fortsatt en lang vei å gå, noe som betyr stor risiko. Vi er åpne for ulike teknologier og forretningsmodeller, men vi ser etter selskaper i vekstfase som er med på å støtte opp under fornybarvirksomheten Statoil allerede er inne i, eller kan teste nye potensielle vekstområder i framtiden, sier Svegården til Teknisk Ukeblad.
Statoils fornybarvirksomhet dreier seg i all hovedsak av havvind, blant annet gjennom eierskap i flere havvindparker på kontinentet.
Dette vil Statoil investere i
Investeringsdirektøren røper ikke hvilke selskaper de allerede er i dialog med, men nevner overfor Teknisk Ukeblad flere konkrete teknologi-områder Statoil energy ventures har peilet seg ut:
- Offshore vindkraft, og teknologier og forretningsmodeller som støtter oppunder vindkraft generelt
- Energilagring
- Distribuert energiproduksjon, særlig i utviklingsland
- Smarte energiteknologier
Sistnevnte går ut på ulike typer teknologier som både vil effektivisere kraftnettet og redusere energiforbruk.
Distribuert energiproduksjon kan kort beskrives som lokal eller kortreist energiproduksjon.
– Vi går mot en trend hvor vi får tilgang på store mengder energidata, både fra produsent og forbruker, som smarte teknologier kan optimalisere, som igjen kan føre til energieffektivisering. Teknologier som faller inn under "demand respons" er interessante for oss, sier Svegården.
Rask fortjeneste
I den kommende fire til sjuårsperioden forventer selskapet å investere i mellom 15 til 25 selskaper.
Et vesentlig kriterie er at Statoil energy ventures skal kunne selge seg ut med fortjeneste i løpet av relativt kort tid.
– Vi trenger å se at vi har mulighet til å gå ut av de selskapene vi investerer med fortjeneste i løpet tre til seks år. Det er viktig for oss, for entreprenørene og dem vi investerer sammen med, sier Svegården.
Kitemill, et Voss-basert selskap som utvikler flyvende vindkraft, er et av selskapene som har forsøkt å få avtale med Statoil energy ventures for å presentere sitt konsept. De har imidlertid lite håp om å få fondet som ny investor.
Teknologirisiko
– Vi har så langt ikke fått presentert vårt selskap, og vi har også hørt om andre selskap som ikke har fått det. Vi håper Statoil energy ventures vil investere i Kitemill, men har fått signaler om at de ikke vil gå inn i teknologier som bølgekraft, tidevann og alternativ vindkraft. Det betyr i praksis at de ikke vil investere i oss, sier Hårklau.
Gründeren sier han forstår Statoils strategiske valg om å ikke ta teknologirisiko på nye konsepter, men mener Kitemills konsept ville innfridd kravet om avkastning i løpet av tre til sju år.
– Vi er ikke bitre. Jeg skjønner at ikke alle investorer kan gå inn i et løp for å demonstrere ny teknologi, men vi mener vår teknologi kunne ha generert inntekter innenfor den tidsrammen selskapet ønsker, sier Hårklau.
- Neste vindkraft-teknologi
Kitemill-gründeren er i øyeblikket på jakt etter en investor som kan spytte inn 5-10 millioner kroner for å drive finansiere FoU-arbeid med vindkraft-konseptet.
Hårklau forventer samtidig at inntekter vil være en viktig del av finansieringen i tiden som kommer.
Volland Holding AS blir etter planen Kitemills første kunde, og ønsker å sette opp en vindpark med fem flyvende vindturbiner i tilknytning til Lista næringspark, dersom de får offentlig støtte til demonstrasjonsparken.
– Flyvende vindkraft er noe det jobbes med flere steder i verden. Store aktører som Google X, DSM og KLM tar posisjoner. Vi håper andre investorer tar seg tid til å gå grundigere inn i vårt konsept. Det ville vært synd om Norge går glipp av det neste teknologiutviklings-steget for vindkraft, sier Hårklau.
"Dødens dal"
Innovasjon Norge støtter uttesting av teknologier på pilot- og demonstrasjonsstadiet gjennom miljøteknologiordningen, men dekker bare en mindre del av totalkostnaden.
Resten må gründerselskaper dekke selv, eller få investorer.
– Den største utfordringen til clean tech-selskaper i dag (miljøteknologi-selskaper, journ. anm) er når de kommer til Innovasjon Norge-stadiet. De havner i "Dødens dal" alle sammen, de får ikke tak i den private kapitalen. Vi håper Statoil Energy Venture kan ta en del av dette, men da kan de ikke investere i bondemøller, sier Andreas Aasheim i Norwea.
- Slik fungerer det egentlig: Hurtiglading av elbil
Tidlig fase
Jørn Lein-Mathiesen er investor og leder av Oslo international Hub, en inkubator for oppstartsbedrifter.
Han har store forventninger til Statoil energy ventures.
– Som pappa for 100 gründerbedrifter synes jeg det Statoil gjør nå er noe av det mest spennende som har skjedd. Vi håper inderlig at Statoil møter bedrifter som er i en tidlig fase. Vi har heldigvis allerede et godt eksempel på at det har skjedd. Et av selskapene våre som knapt er etablert, har allerede fått presentere seg, sier Lein-Mathiesen, uten å nevne navn.
Globalt mandat
Mange håpefulle selskaper og gründere har allerede henvendt seg til Statoils nye investeringsselskap.
– Vi vurderer norske og utenlandske aktører på lik linje. Vi har et globalt mandat, og vi velger de mulighetene vi mener er har størst potensiale, men håper selvfølgelig vi finner noen i Norge også, sier Svegården.
- Norske fjellhaller: Stappfulle av amerikansk militærutstyr
