Det er fortsatt usikkerhet knyttet til ressursestimat og investeringsnivå på prosjektet, mener Statoil.
– I tillegg har regjeringen nylig foreslått å redusere friinntekten i petroleumsskatten, noe som reduserer attraktiviteten til fremtidige prosjekter, særlig for marginale felt og felt som krever ny infrastruktur. Dette gjør det nødvendig med en ny gjennomgang av Johan Castberg-prosjektet, sier Øystein Michelsen, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge.
Usikkerhet
Det er varslet at statsstøtteregelverket vil bli benyttet for å legge til rette for ilandføring av olje og gass i nord, slik det ble gjort i Snøhvit-saken.
Dette er imidlertid ikke konkretisert og fremlagt som en del av forslaget som nå ligger til behandling i Stortinget.
Støttetiltak vil kreve notifikasjon til og godkjenning av ESA, noe som innebærer betydelig usikkerhet for prosjektet, mener Statoil.
– De oppdaterte prosjektestimatene og den nye usikkerheten i de skattemessige rammebetingelsene gjør det nødvendig å vurdere hvilke konsekvenser dette kan ha for utbyggingsløsning, sier Michelsen.
Statoil borer nå fire letebrønner i området rundt Johan Castberg. Målet med disse brønnene er å påvise tilleggsressurser for å gjøre en utbygging mer robust.
Les også: Frykter at gigantprosjekt rammes av skatteendringer
Skatteomlegging dårlig mottatt
Regjeringen skjerpet skatten for olje- og gassbransjen i revidert nasjonalbudsjett gjennom endrede avskrivningsregler.
Det kan gi en skatteøkning for oljeindustrien på 70 milliarder kroner fra 2013 til 2050 og gi norsk fastlandsindustri tilsvarende i skattelettelser.
Skatteomleggingen ble dårlig mottatt i oljenæringen. Statoil mener regjeringen rokker ved forutsigbarheten på sokkelen og anslår virkningen på selskapets kontantstrøm fra drift til 500 millioner kroner i 2013.
Lavere verdi
Tall fra det skotske analyseselskapet Wood Mackensey viser at Johan Castberg-prosjektet til Statoil vil få redusert nåverdien med opp mot 20 prosent på grunn av regjeringens beslutning om å redusere friinntekten i petroleumsskatten.
Prosjektet var i utgangspunktet bare marginalt lønnsomt, og nå når break even-prisen har økt med syv dollar, ble Statoil svært usikre.
Regjeringen ønsker å bruke statsstøtte for å få til ilandføring i nord.
– Vi har et mål om økt sysselsetting og næringsvirksomhet i nord, og vil derfor vil legge til rette for ilandføring av olje og gass i nord. Og regjeringen vil utnytte statstøtteregelverket, slik det ble gjort for Snøhvit, til å etablere en ordning for ilandføringsprosjekter av olje og gass i nord, sa statssekretær i Finansdepartementet Kjetil Lund(AP) til Teknisk Ukeblad forrige uke.
Det spørs om Eftas overvåkningsorgan ESA vil godkjenne statsstøtte til nok en utbygging i Nord-Norge.
Uansett må det i så fall gjøres endringer i petroleumsloven for at en oljeterminal skal få kortere avskrivningstid enn andre anlegg. I dag er det bare LNG-anlegg som har dette unntaket i loven.
Skrugard og Havis
Johan Castberg-feltet ligger 240 kilometer nordvest for Hammerfest, i samme område som Goliat og Snøhvit, men lenger til havs.
Feltet består av Skrugard-funnet fra 2011 og Havis som ble funnet i 2012. Foreløpige beregninger tyder på at det er mellom 400 og 600 millioner fat olje på feltet.
