«Statoil er i en innledende fase med å vurdere å forsyne Njord med strøm fra land», heter det i en epost som selskapet sendte til det regionale nettselskapet Nordmøre Energiverk (Neas) i slutten av november i fjor.
Forventet kraftbehov er ifølge Statoil i størrelsesorden 45-50 MW.
Det naturlige ville ifølge Statoil være at kabelen kommer inn mellom Smøla og Hitra.
«Basert på en kartstudie har vi så langt sett på mulighetene for å knytte oss til på Smøla og Tjeldbergodden. Både Veiholmen (minst avstand fra Njord) og eksisterende regionalnett på Smøla kan være aktuelt», skriver Statoil i eposten, som Teknisk Ukeblad har sett.
Les også: Nå er Goliat på vei ut i Barentshavet
Svakt nett i området
Avstanden fra Njord til for eksempel Tjeldbergodden er ifølge Statoil om lag 134 kilometer, og selskapet regner derfor med at det vil være mulig å gjennomføre elektrifiseringen med en vekselstrømoverføring.
Statoil ønsket en vurdering fra Neas av hvor kabelen bør tas i land, om det er nok kraft tilgjengelig og hva som eventuelt måtte gjøres for å skaffe tilstrekkelig kapasitet.
I tillegg ville selskapet ha en vurdering av leveringskvaliteten og av hvor mange årlige avbrudd man må regne med de ulike stedene.
1. desember svarte Neas at «foreløpige undersøkelser viser at nevnte effektuttak kan by på nettutfordringer i området», og at de måtte gjennomføre en nettstudie for å kunne gi et godt svar.
Les kommentaren fra OTC: På verdens største oljemesse er det én setning som går igjen
Hemmelig rapport
Statoil anslo at forventet konseptvalg var sommeren 2016, mens forventet oppstart ble anslått til høsten 2021. Normalt, skriver Statoil, ville dette bety at de knyttet seg til nettet om lag et år før dette, men at forbruket i denne perioden ville være mye lavere enn ved normal drift.
Oljeselskapet understreket at dersom nettløsningen forutsetter nyinvesteringer i nettet, må det foreligge en fremdriftsplan som garanterer ferdigstillelse og tilknytning i 2021.
16. januar sendte Istad Nett rapporten med en innledende vurdering av nettilknytning for Njord. Teknisk Ukeblad har krevd innsyn i rapporten, men både Statnett og Istad Nett holder den hemmelig. Ifølge Statnett inneholder den nemlig «detaljerte analyser som viser sårbarhet og viktig overføringslinjer der utfall kan og vil ha stor innvirkning på forsyningssikkerheten».
Les også: Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris
Njord taues til land
Njord-feltet ligger i Norskehavet (se kart) og består av den flytende stålplattformen Njord A og lagerskipet Njord B. Njord A startet produksjonen i september 1997.
Njord var ifølge Statoil en marginal feltutbygging med sterkt fokus på lave kostnader og rask gjennomføring. Plattformen ble designet med en opprinnelig levetid på 16 år til 2013. Petroleumstilsynet godkjente senere teknisk design-levetid til 2022.
Men i 2013 avdekket Statoil plattformkonstruksjonen på Njord A måtte forsterkes, og arbeidet ble satt i gang offshore.
Underveis i strukturforsterkningsprosjektet i fjor ble det imidlertid klart at forsterkningene ikke var robuste nok til at boreaktiviteten kunne gjenopptas.
Statoil har derfor besluttet å ta Njord A og Njord B inn til land neste år, og vurderer nå både reparasjon og nybygg.
Les også: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut
Frykter skrinlegging
Onsdag denne uken skrev Statoil på sin sine intranettsider at de har valgt å anbefale partnerne i Njord om å forskyve konseptvalget for det såkalte Njord Future-prosjektet frem til nettopp juni 2016, altså i tråd med tidsplanen oljeselskapet skisserte i eposten til Neas i desember. Opprinnelig hadde planen vært å passere denne milepælen høsten 2015.
For to uker siden advarte imidlertid Industri Energi mot utsettelser av PUD for Njord og mente den måtte leveres på slutten av 2016.
Om PUD utsettes, vil det ifølge LO-forbundet bety økte kostnader for prosjektet og risiko for at planene om reparasjon og nybygg blir stoppet.
Statoil mener på sin side at utsettelsen til 2016 vil gi selskapet muligheter til å inkludere resultatene fra pågående leteaktivitet i området i planene for en fremtidig områdeløsning. Selskapet har startet boring på Bister-prospektet i nærheten av Snilehorn, og VNG har planlagt to letebrønner på Boomerang prospektet i nærheten av Pil & Bue i løpet av året.
Ifølge selskapet er det et betydelig ressurspotensiale i området som vil kunne danne grunnlag for produksjon til utover 2030.
Les også: Interne detaljer avslører: Sverdrup-oljen blir mindre verdt enn vanlig olje
– Modifikasjon mest sannsynlig
Konseptvalget sommeren 2016 står mellom reparasjon av den eksisterende plattformen eller bygging av en ny.
Alle opsjoner til løsning er fortsatt aktuelle, men den mest sannsynlige løsningen, er ifølge Statoil forsterkning og modifikasjon av eksisterende Njord A. Planen er ifølge Statoil å gjenoppta produksjonen på Njord i 2019.
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om det er aktuelt å elektrifisere feltet dersom det ikke kommer en ny plattform, men kun en forsterkning og modifikasjon av den eksisterende Njord A, svarer pressetalsmann Ørjan Heradstveit følgende:
- Dette har ikke blitt vurdert så langt. Njord er jo allerede utrustet med kraftgeneratorer som drives med gass, og en ombygging av dette vil bli meget kostnadsdrivende. Når det gjelder studiene vi gjør rundt alternativet for bygging av en ny plattform så vurderes naturligvis mulighetene for elektrifisering. Slike vurderinger gjøres for alle nybygg som Statoil jobber med.
Heradstveit sier det er for tidlig å anslå kostnader og reduksjon av CO2-utslipp ved en eventuell elektrifisering eller si noe om hvor det er mest aktuelt å dra en eventuell kabel i fra Njord i land.
– Dette er veldig prematurt.
– Hvordan er det å utrede elektrifisering for Statoil etter bråket om Utsirahøyden, dere har ikke tatt skrekken?
– I alle nybygg ser vi på elektrifisering, så dette er en del av gamet, sier Heradstveit.
Les også: Nå har «dødsverftet» i Sør-Korea blitt kåret til «Worst Manslaughter» i 2014
Landnettet må oppgraderes
Senioringeniør Tor Rolv Time i Istad Nett sier til Teknisk Ukeblad at det er mulig å elektrifisere Njord, forutsatt at det gjøres noen tiltak i nettet på land.
– I dagens nett er det ikke kapasitet. Men det kan ordne seg noen muligheter, litt avhengig av hvordan regionalnettet utvikler seg. Blant annet skal forsyningen av Averøy skal fornyes, og da kan det bli noen endringer i nettet.
Reservekapasiteten i nettet i området vil imidlertid være et spørsmål som må vurderes nærmere. En del av tilknytningspunktene har nemlig radiell forsyning, altså at de ikke har tosidig innmating.
Tosidig innmating har heller ikke gassprosesseringsanlegget på Nyhamna. Hva som skjer der, vil kunne få innvirkning på vurderingen av om Njord bør elektrifiseres.
Statnett jobber med en konseptvalgutredning om hva som skal skje der, som de har sagt at de tar sikte på å ta en beslutning i 2015.
– Disse tingene henger sammen, ja. Njord vil pålaste en del av nettet som utgjør reserven for Nyhamna, sier Time.
Les også: Delvis ufør sivilingeniør fikk sparken fra Aker Solutions. Krever jobben tilbake
– Viktig miljøtiltak
Zero-leder Marius Holm er positiv til Statnetts initiativ.
– Vi mener elektrifisering er klimapolitikk på sitt aller mest grunnleggende, nemlig å legge til rette for å skifte ut fossil energibruk med fornybar, sier Holm
Han mener det bør elektrifiseres flest mulig oljeinstallasjoner for å ha mulighet til å nå de norske klimamålene.
– Vi er veldig langt unna å komme ned dit vi skal, og enhver elektrifisering er et viktig bidrag på veien, sier Holm.
– Tror du det vil være lurt å elektrifisere Njord?
– Vi mener det skal gjøres en konkret vurdering av elektrifisering ved alle ombygginger, ikke bare på nybygg. Hvorvidt Njord er mer aktuell enn andre felt, kan jeg ikke uttale meg om ennå. Men jeg tror Statnetts vurdering av dette kan ses på som et signal om at kraft fra land er en god løsninger for plattformer og at operatørene som har fått erfaring med det ser at det er kostnadseffektivt på grunn av driftssituasjonen på plattformene, blant annet fordi fornybar energi er billigere å bruke enn gassturbiner, sier Holm.
