Statoil presenterte denne uken konsekvensutredningen for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Feltet skal i første fase bygges ut med fire plattformer som skal kobles til hverandre med bruer.
Feltet er så digert at vekten på de tre bruene alene, vil tilsvare vekten av et halvt Valemon-felt.
I konsekvensutredningen for Sverdrup presenterer også partnerskapets planer for videre utvikling av feltet.
Les også: Statoil: – Sverdrup bør kun ha én operatør, og det bør være oss
På skissestadiet
Her foreligger det fire alternative konsepter foreløpig.
– Disse tre-fire alternativene er fortsatt på skissestadiet, understreker Sverdrup-direktør i Statoil, Øyvind Reinertsen overfor Teknisk Ukeblad.
Planen er uansett at tre delområder av Sverdrup skal bygges ut på ett vis eller et annet. Disse delområdene er Geitungen, Avaldsnes og Kvitsøy.
Av forslagene på tegneblokken kommer det frem høyst ulike varianter (se detaljbeskrivelse lenger nede i saken).
Blant annet er det forslått at de tre delområdene skal bygges ut med subsealøsninger. Alternativt er det vurdert å bygge ut hvert delområde med såkalte «subsea on a stick» - et konsept Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet om.
Subsea on a stick-løsningen betyr i korte trekk at det vil komme ubemannede brønnhodeplattformer på hvert delområde.
Les også: Kværner utreder «Subsea on slim legs» for Statoil
Kraft fra land
I tillegg er Statoil og partnerne pålagt å sørge for kraft fra land for både Sverdrup, Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen, noe som må være på plass innen 2022.
I konsekvensutredningen er det gjort rede for hvordan man har tenkt at den omstridte elektrifiseringsløsningen skal foregå.
En av de mer oppsiktsvekkende variantene er at kraftmodulen kan plasseres på stigerørsplattformen. Dette ble av Statoil og partnerne sett på som utenkelig da elektrifiseringsstormen blåste som verst, da kraftmodulen ville tatt opp plassen til de sårt tiltrengte tiltakene for økt utvinning.
– Det var ikke aktuelt med en modul på riserplattformen før konseptvalget for fase én ble tatt. Hvorfor er det mulig nå?
– Dette er som sagt på skissestadiet. Men når vi har gått igjennom fase to, har vi mer kontroll på om vi skal bruke polymer som et IOR-tiltak. Da vil vi også vite hvordan vi kan bruke dekksarealet på best mulig måte, sier Reinertsen.
Bruk av polymer som et IOR-tiltak vil i korte trekk si at man injiserer polymer i pulverform ned i bakken for å øke viskositetsforskjellen, slik at man kan fortrenge og få frem oljen på en bedre måte. Årsaken til at dette kan bli avgjørende for plassen på dekket, er at polymerkonseptet trenger mye plass, noe også en kraftmodul gjør.
– Men det er mye usikkerhet rundt polymer-løsningen. Blant annet er det dyrt, og det er også et spørsmål om hvor mye man kan få ut av oljen ved hjelp av dette, sier prosjektdirektøren videre.
– Det er også snakk om at det er kjemikalier her som gjør at man ikke kan tillate utslipp når vi begynner å produsere vann, sier han videre.
Les også: Her er Statoils «subsea-dödare»
Scenario 1
Som nevnt har Statoil skissert opp de fire mulige løsningene for fremtidens Sverdrup. Slik har de tenkt seg at det skal se ut:
Subsea i alle delområder
Her er planen å bygge en ny produksjonsplattform (P2) som knyttes opp mot eksisterende stigerørsplattform (RP). I konsekvensutredningen antas det at P2 har to prosess-tog tilsvarende den eksisterende produksjonsplattformen fra fase 1 (P1).
– Dette gir en total produksjonskapasitet på opp mot 115.000 standard kubikkmeter olje om dagen. En variasjon av dette scenariet har en mindre P2 med ett prosess-tog og total prosesskapasitet på 100.000 standard kubikkmeter olje om dagen, heter det i Statoil-dokumentet.
Det forklares videre at man ser for seg subsea-utbygging i Avaldsnes-området i fase to, samt nye brønner på feltsenteret.
– Det er antatt behov for to nye produksjonsrammer og to nye injeksjonsrammer på Avaldsnes, med totalt 16 nye undervannsbrønner. Flere brønnrammer kan henges på ved behov på et senere tidspunkt, heter det.
Kobles til riserplattform
Planen er at produksjonen fra subseabrønnene går tilbake til RP på feltsenteret via to flerfaserør. Vanninjeksjonsrør skal forsyne injeksjonsrammene med vann fra feltsenteret. I tillegg må eksport- og vanninjeksjonskapasitet ut fra stigerørsplattformen (RP) økes, samt at det må installeres nytt utstyr på RP for å håndtere mottak av flerfaseproduksjon.
– I de neste fasene kommer flere undervannsrammer på Kvitsøy og på Geitungen for å fase inn produksjon fra delområdene. Produksjonen kobles opp mot stigerørsplattformen som er tilrettelagt for mottak av denne produksjonen, skriver Statoil.
Planen er for øvrig at alle undervannsbrønnene skal bores med flytende borerigger, mens brønnene på feltsenteret bores fra det permanente anlegget på boreplattformen.
– Samlet er det i dag planlagt 77 brønner på Johan Sverdrup, boret i perioden 2016-2026, heter det.
Slik vil de løse elektrifiseringen: En ny kraftoverføringskabel fra land knyttes opp mot en ny kraftmodul på P2 eller RP. Herfra fordeles kraft fra land til de andre feltene på Utsirahøyden og forbrukerne på Sverdrup-feltet.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
Scenario 2
Frittstående brønnhodeplattform på Avaldsnes
I dette scenarioet bygger man også en ny P2 koblet opp mot stigerørsplattformen med stålbru, tilsvarende forrige scenario. Også her antas det at man går for to prosess-tog med en total prosesskapasitet på 115.000 Sm3 per dag.
– Dette scenarioet kan også varieres med en P2 med redusert prosesskapasitet, skriver Statoil.
Videre vil det komme ny produksjon fra en frittstående brønnhodeplattform på Avaldsnes i tillegg til flere brønner på feltsenteret.
– Brønnhodeplattformen vil i utgangspunktet være ubemannet, men ha mulighet til å bemannes i perioder for vedlikeholdsoppgaver. En variasjon kan være en subsealøsning på andre delområder før brønnhodeplattformen på Avaldsnes, heter det.
De skriver at det også finnes en annen variant som vurderes. Dette innebærer å installere en prosessmodul på brønnhodeplattformen.
– Dette kan gi et enklere rørsystem og mindre behov for modifikasjoner på feltsenteret, men mer utstyr på brønnhodeplattformen vil kreve mer vedlikehold, ifølge Statoil.
Les også: Yme har stått forlatt i over to år. Nå skal 100 mann klargjøre skrotingen
Grusdumping
Også i dette scenarioet er det planlagt at Kvitsøy og Geitungen vil dekkes av undervannsløsninger.
– Det vil også være behov for økt eksport og vanninjeksjonskapasitet på RP, samt utstyr for å håndtere mottak av flerfaseproduksjon.
Brønnene på feltsenteret skal ifølge operatøren bores med det permanente anlegget og undervannsbrønnene skal bores fra flytende innretninger.
– Når det gjelder brønner på den frittstående brønnhodeplattformen planlegges disse boret med en jackup. På grunn av vanskelige bunnforhold vil det være behov for grusdumping eller andre metoder for å tilrettelegge sjøbunnen for en slik rigg, ifølge Statoil.
– Modulære riggløsninger er vurdert som et alternativ.
Slik løser de elektrifiseringen: Tilsvarende scenario én.
Les også: Aker-topp om oljekuttene: Nå vil jeg kanskje provosere en del av mine ansatte
Scenario 3
Integrert produksjon-, bore-, og boligplattform på Avaldsnes:
I dette scenarioet bygges en ny integrert produksjons,- bore-, og boligplattform (PDQ) på Avaldsnes med ett prosess-tog og en prosesskapasitet på om lag 30.000 Sm3 olje om dagen.
– Det vil ikke bygges ut mer prosesskapasitet på feltsenteret og total kapasitet blir om lag 90.000 Sm3 olje per dag. Fra PDQ-en blir ferdig prosessert olje og gass sendt via feltsenteret inn i henholdsvis olje- og gasseksportrørene, ifølge konsekvensutredningen.
Det er også vurdert å installere en flerfase rørledning mellom PDQ-en og feltsenteret for i perioder å kunne utnytte eventuell ekstra prosesskapasitet på PDQ.
Også her i dette scenariet vil det komme nye brønner på feltsenteret boret fra det integrerte anlegget, mens brønnene på Avaldsnes vil bores fra anlegget på PDQ-en.
– I senere faser vil man bygge subsea-løsninger på Kvitsøy og Geitungen. Men i dette scenarioet vil produksjonen fra og injeksjonen til Kvitsøy-bunnrammene kobles mot PDQ-en på Avaldsnes. Geitungen kobles på stigerørsplattformen på feltsenteret.
Slik løses elektrifiseringen: En ny kraftoverføringskabel fra land må knyttes opp mot en ny kraftmodul på stigerørsplattformen som kan distribuere kraft til alle feltene på Utsirahøyden.
Les også: Nå har trollmannen i Lundin gjort det igjen
Scenario 4
Subsea on a stick på alle delområdene
Det fjerde og siste scenarioet tar sikte på å bygge en ny produksjonsplattform (P2) opp mot eksisterende stigerørsplattform med en stålbru som tilknytning.
Denne P2-en skal kun ha ett prosess-tog med inntil 40.000 Sm3 per dag i kapasitet.
– Dette gir en total feltkapasitet på 100.000 Sm3 per dag. En variasjon kan være en P2 med to prosess-tog, skriver Statoil.
Med dette scenarioet vil det bores nye brønner på feltsenteret, samt at det vil komme to enkle ubemannede brønnhodeplattformer på Avaldsnes med kapasitet på opp til ti brønner hver.
– Dette vil kreve mer modning og teknologiutvikling for å verifisere alle operasjonelle forhold, ifølge operatøren.
Må gjøre mer jobb
I tillegg vil det i dette scenarioet knyttes flerfase produksjonsrør og vanninjeksjonsrør opp mot stigerørsplattformen på feltsenteret. Det vil bli behov for å øke eksport og vanninjeksjonskapasitet på stigerørsplattformen.
– Det må også installeres utstyr for å håndtere mottak av flerfaseproduksjon, heter det.
I senere faser vil det også bygges ut såkalte subsea on a stick både på Geitungen og Kvitsøy.
– Videre arbeid må gjøres for å vurdere antall ubemannede plattformer ut fra endelig brønnlokasjon og tilgjengelig boreradius, står det i konsekvensutredningen.
Ifølge scenarioet vil brønnene på feltsenteret bores fra det permanente anlegget, mens undervannsbrønner vil bores med flyterigg.
– Brønnene på de ubemannede brønnhodeplattformene vil bores med jackup. Som for scenario 2 kan en modulær riggløsning være et alternativ hvis grunnforholdene gjør jackup uaktuelt, heter det.
Slik løses elektrifiseringen: Et nytt kabelsett fra land knyttes opp mot en ny kraftmodul lokalisert på den nye P2 eller stigerørsplattformen. Herfra vil kraft fra land distribueres til alle feltene på Utsirahøyden.
Les også:
Statoil: – Bør ikke være noen tvil om vårt ønske om å drive Sverdrup
På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut
