Dette kom fram på en åpen høring i Stortingets energi og miljøkomité i går. Her understreket Lima at det er behov for å forske mer:
– Kanskje er ikke karbonat- og aminteknologien løsningen på alt? Likevel er det ingen grunn til å ikke forske mer på disse teknologiene. Derfor er testsenteret på Mongstad viktig, sa direktøren.
Vil ha betingelser
Den siste tiden har det vært debatt rundt valg av teknologi på testsenteret på Mongstad.
Regjeringen har nylig lagt til fire milliarder kroner på budsjettet for det planlagte testsenteret for rensing av CO 2 på Mongstad, som nå sju ganger så dyrt som opprinnelig planlagt.
– Fangst av CO 2 utgjør i dag mellom 60 til 80 prosent av kostnadene. Hvis man får fram nye teknologier og nye løsninger, vil det presse prisene nedover, sa Lima, som mener at det er viktig å få på plass regionale og internasjonale rammebetingelser for CO 2-håndtering, for at det kan bli en kommersiell teknologi.
Les også:
Ikke fritt valg
Også Gassnova deltok på høringen.
– Det er store kostnader knyttet til fangstteknologier og oppskalering er en stor utfordring, sa Bjørn Erik Haugan, adm. direktør i Gassnova.
Han viste til at de ikke fritt kunne velge mellom alle mulige fangstteknologier for fullskalaanlegget.
– Vi er henvist til teknologier som må ettermonteres på allerede eksisterende anlegg, og det er nødvendig å satse på mange teknologier på forskningsstadiet.
Åpne opp for flere teknologier
Det er spesialrådgiver Arne Råheim ved Institutt for energiteknikk (IFE) enig i:
– Det er umulig å peke på vinnere. Det er nødvendig å teste ut forskjellige teknologier. IFE er positiv til testsenter på Mongstad, men vi mener at det må være mulig å teste piloter av andre teknologier som ansees som lovende på senteret, sa Råheim.
Råheim fikk støtte fra SINTEFs Thor Mejdell:
– Det er uheldig at forskningsmiljøene ikke er en del av denne prosessen, da det er offentlige penger det er snakk om.
