Med snorklipping og festtaler åpnet den nye hydrogenfyllestasjonen ved SINTEF i Oslo mandag morgen. Men i kulissene jobbes det beinhardt med å redde mest mulig av det norske hydrogennettverket.
Samtidig som at Europas største demonstrasjonsprosjekt for hydrogen starter i Norge, er flere av hydrogenstasjonene i fare.
Worst case-scenarioet for 2012 er at det kun blir mulig å fylle H2 på personbiler på Gaustad over nyttår og på Lillestrøm senere i 2012.
Les også: Statoil selger strøm
EUs hydrogenarena
Den gode hydrogeninfrastrukturen gjorde Norge til hovedarenaen i EUs demonstrasjonsprosjekt H2moves Scandinavia med et budsjett på 19,5 millioner euro.
Prosjektet har pågått siden i fjor, selv om det virkelige startskuddet kom med den nye fyllestasjonen samtidig som at hele flåten på 17 brenselcellebiler nå er på plass.
Men den samme infrastrukturen kan bli desimert når Statoil fra nyttår legger ned sin hydrogenvirksomhet. Statoil trakk seg også ut av H2moves. Der kom Transnova til unnsetning med tolv millioner offentlige kroner.
Det haster med å finne ny driftsform for Statoils fire hydrogenstasjoner. Stasjonen på Forus i Stavanger flyttes til Risavika og selges til ei prosjektgruppe der.
Hva som skjer med stasjonene i Porsgrunn, Drammen og Økern i Oslo er uvisst. Norske hydrogenaktører venter nå spent på Samferdselsdepartementet som har signalisert at de inviterer til et møte snarlig, uten at dette ennå er berammet.
Les også: Statoil stenger hydrogenpumpene
Les også: Ny hydrogenbil fra Nissan og Daimler
Nytt driftsselskap
Hydrogen rammes av en strategiendring i Statoil med mer fokus på oppstrøm.
Og sett gjennom bedriftsøkonomiske briller er hydrogensatsingen så som så. Hydrogenet Statoil solgte for 75 kroner kiloen i Stavanger, kostet dem 800 kroner per kilo.
Det kan bli aktuelt at Statoil overfører drift- og vedlikeholdsavtaler og kompetanse til et nytt selskap, HYOP AS, som viderefører Kjelstad-stasjonen i Drammen, Økern-stasjonen og ferdigstiller Porsgrunn-stasjonen med 700 bars fylling.
Et grovt overslag tilsier at det vil koste 11 millioner kroner i året å drive de tidligere Statoil-stasjonene, med et inntektsgrunnlag på spinkle 0,5 millioner kroner årlig.
Den industrielle aktøren i eller utenfor Norge som eventuelt driver stasjonene videre, må altså være villig til utgift til utgifts ervervelse. Her snakker vi om et inntektsgrunnlag som kanskje vil syne seg først om 10–15 år, hvilket er for lang horisont for de fleste private. Åpenbart er man avhengig av tyngre offentlig støtte.
Statoil ASA skal også være villige til å gå inn med noen siste penger, antydningsvis sju millioner kroner.
Uansett er man nødt til å ha med Statoil Fuel & Retail på laget i en eller annen form for å drive videre hydrogenpumpene på deres tomter/stasjoner.
Les også: Verdens råeste hydrogenbil
På bilindustriens toppliste
Det som gjør timingen kritisk, er at de første brenselcellebilene nå har rullet inn til landet med Daimler og Hyundai i spissen. Disse er blant produsentene som sier de skal serieprodusere brenselcellebiler fra 2015 og søker slike tidligmarkeder.
For at Oslo og Norge skal tiltrekke seg enda mer av bilindustrien, trengs trolig en grad av overkapasitet i hydrogeninfrastrukturen. Selv om én stasjon strengt tatt kunne betjent de 17 bilene.
Fra høsten 2012 dedikerer Hyundai ei produksjonslinje for sin brenselcellebil. Det koreanske selskapet står parat til å levere ytterligere et tosifret antall biler til Oslo fra første kvartal 2013.
Men da er backupløsninger og tilgjengelighet essensielt, noe som er bakgrunnen for at Hyundai har plassert Oslo på samme liste som Tokyo, California, Berlin og Hamburg i første omgang.
Frykten blant dem som jobber med hydrogen her til lands, er at nettverket og kontinuiteten i hydrogensatsingen får en knekk og at Norge mister sin eksklusive posisjon.
Les også: – En milepæl for hydrogen
Les også: Jorden rundt -biler til Norge
Potensial for åtte stasjoner
Samtidig skal det sies at det også finnes et scenario der Norge har hele åtte hydrogenfyllestasjoner på plass neste år. Før en slik hydrogenklynge er på plass, er det en del som skal klaffe:
I tillegg til de nye stasjonene på Gaustad og Lillestrøm må man da realisere en planlagt stasjon på Gardermoen og samtidig sikre ny drift i Stavanger og videreføre tre Statoil-stasjoner. Dessuten må hydrogenstasjonen (350 bar), som Air Liquide bygger for Ruter på deres bussterminal på Rosenholm, tilpasses personbiler. Noe som ikke ligger i prosjektet i dag.
Stasjonen på Gaustad er bygget på 11 dager av danske H2 Logic som også skal levere en mobil fyllestasjon neste år.
Hydrogenet skal både fraktes inn og produseres på stedet. Nøyaktig hva som går tapt av energi holder danskene for seg selv, men som en tommelfingerregel benyttes det cirka 55 kWh i elektrolyse og 5 kWh i komprimering for å produsere ett kilo hydrogen (33 kWh).
Les også: Første fullblods hydrogenbil er her
Mer effektive hydrogenbiler
Brenselcellebilene kjører i underkant av 100 kilometer på et kilo hydrogen. Å fylle tanken tar tre-fire minutter. Prisen er 8,96 kroner/100 gram.
Det går 19 biler som kan kjøre på hydrogen på norske veier, men alle disse har forbrenningsmotor. De 17 nye bilene er langt mer effektive. De kan like gjerne ses på som elbiler/hybrider som i stedet for å hente strøm utelukkende fra et batteri får den fra en brenselcelle.
I prosjektet skal bilprodusentene høste erfaring med hvordan hydrogenbilene fungerer i daglig bruk i norsk klima. Selv om H2moves Scandinavia er ferdig om et drøyt år, forblir bilene i Norge inntil fabrikkene henter de kostbare prototypene tilbake.
Les også:
Tesla-rekkevidde i elektrisk E-klasse
Hydrogen-Mercedes til kun 300 000 kroner
