STAVANGER: Mange i petroleumsbransjen er frustrerte over at operatørene på norsk sokkel ikke har vært mer offensive og kommunisert at BPs ulykkesbrønn ikke hadde blitt boret på samme måte her hjemme, uansett operatør.
Men i løpet av ONS i Stavanger denne uken starter bransjen arbeidet med å synliggjøre forskjellene mellom norsk sokkel og amerikansk del av Mexicogolfen.
Blant annet vil OLF offentliggjøre en rapport fra Det Norske Veritas som skal identifisere mange vesentlige forskjeller.
– Store avvik
Tidligere direktør for boring og brønn i Statoil, Mads Grinrød, er klar på at Deepwater Horizon-ulykken ikke ville skjedd på norsk sokkel.
– Det er for store og for mange avvik i designet av brønnen og gjennomføringen av boreoperasjonen til at dette ville skjedd her hjemme.
Han sier BP valgte bare å bruke et gjennomgående foringsrør fra reservoaret til toppen av brønnen før man pumpet sement inn i nedre del av hulrommet mellom rør og formasjon. Problemet med denne løsningen er at det ikke finnes noen barrierer i hulrommet fra sementpluggen i bunnen av brønnen opp til brønnhodet. Dermed kan det skapes en kanal helt til utblåsningsventilen. Dersom sementeringen er dårlig vil det ikke finnes noen barrierer i hulrommet fra sementpluggen i bunnen av brønnen opp til brønnhodet, og det kan skapes en kanal helt til toppen av brønnen.
– På norsk sokkel er praksisen først å installere et nedre foringsrør, sementere dette på plass og sikre det med en pakning. Deretter installeres det et forlengelsesrør. Dette fjerner kommunikasjonsmuligheten fra reservoaret til toppen av brønnen, sier Grinrød.
Ptil-direktøren: – Vi har også hatt katastrofer
Ble gjort mange feil
Han er også kritisk til at boremannskapet i Mexicogolfen ikke sirkulerte væsken i brønnen opp for å sjekke om det var lekkasje av hydrokarboner inn i brønnen før man startet sementeringen.
– Og selv om mannskapet var usikre på om brønnen var stabil, pumpet de sjøvann inn med åpen retur til overflaten. Når man erstatter boreslam med sjøvann på denne måten fjerner man en barriere. Denne prosedyren ville satt enhver norsk boreleder tilbake til skolebenken. Slik innpumping av sjøvann må gjøres med sikkerhetsventilen (BOPen) stengt og opp gjennom ventilens returledninger.
Ptil ville trolig ikke godkjent
Etter det Teknisk Ukeblad kjenner til skal ekspertene hos Petroleumstilsynet også være kritiske til BPs valg av brønndesign, og mye tyder på at de ikke ville godkjent denne type brønn på norsk sokkel. Men tilsynet vil foreløpig ikke si noe om dette.
– Vi har ikke fått detaljert kunnskap om designet av Macondo-brønnen. Derfor kan vi ikke si noe om hvorvidt brønnen ville vært i henhold til norske krav. Men dette spørsmålet vil etter alt å dømme bli besvart i rapporten Ptil skal lage om denne hendelsen, sier pressetalskvinne i Ptil, Inger Anda.
Tilsynet har satt ned en prosjektgruppe i forbindelse med Deepwater Horizon-ulykken for å ta lærdom av hendelsen. Det er ikke kjent når rapporten blir klar, men tilsynet har arbeidet høyt på prioriteringslisten.
–Det er ingen tvil om at det er store forskjeller i virksomheten på norsk sokkel i forhold til amerikansk del av Mexicogolfen. Blant annet er det flere ulikheter i regelverket. Men jeg vil ikke si så mye om dette før rapporten vår er klar mot slutten av august, sier informasjonssjef i OLF, Tom Gederø.
LEDER: LEDER: Ulykken som forandrer oljeindustrien
– Ikke bedre i Norge
Men flere bore- og brønneksperter advarer operatørene på norsk sokkel mot å tro at ting gjøres på en bedre måte i Norge. Mange Teknisk Ukeblad har snakket med, understreker at det er feil å tro at man i Norge har bedre teknologi og utstyr enn det som er i bruk i Mexicogolfen.
– Deepwater Horizon var kort og godt ansett for å være en av verdens beste rigger som ble operert av noen av de beste fagfolkene i verden, sier en kilde.
Deepwater Horizon var en topp moderne rigg med det beste utstyret tilgjengelig. Transocean og Halliburton jobbet for BP som var operatør. Alle tre selskapene er velrenommerte og har omfattende virksomhet på norsk sokkel. Deepwater Horizon tilfredsstilte de strengeste krav og var utstyrt for å utføre de mest kompliserte boreoperasjoner. Blant annet satte den i 2009 verdensrekord i dypvannsboring. Og i forkant av ulykken hadde riggen operert syv år uten uhell.
Deepwater Horizons sementeringsplan under lupen
ILLUSTRASJON: .
– BP ikke verre enn andre
En ekspert som er involvert i granskningsarbeidet etter Deepwater Horizon-ulykken, sier til Teknisk Ukeblad at det ikke er overraskende at alle andre selskaper hevder dette ikke kunne skjedd dem.
– Naturlig nok har Statoil og resten av oljeselskapene sammenlignet egne rutiner med BPs gjennomføring på Macondo. Og de har selvsagt kommet fram til at det ikke kunne ha skjedd dem. Men tilsvarende kunne BP laget rapporter om hvordan Macondo-utblåsningen ikke kunne skjedd dem hvis de hadde fulgt sine egne rutiner i forhold til gjennomføring og sikkerhetsvurderinger, sier kilden som ikke ønsker å bli navngitt.
Han understreker at BP har boret over 5000 brønner tidligere, og at selskapet har ekspertise på dypvannsboring.
– Mange feil ble gjennomført i forbindelse med Macondo-boringen. De andre oljeselskapene må stille seg spørsmålet om de også kunne ha kommet til å gjøre tilsvarende feil. Jeg har lest mange interne granskningsrapporter, og gjengangeren er brudd på egne rutiner på grunn av manglende forståelse av risikoen, uklar rolleforståelse, manglende eller dårlig kommunikasjon, uklare prosedyrer og manglende forståelse av prosedyrene.
Farlige hendelser i Norge
Han sier gasslekkasjen i skaftet på Statfjord A i 2008 er et eksempel på en hendelse hvor det oppsto en svært farlig situasjon basert på mange av de nevnte forholdene.
– Som på Macondo-boringen skjønte aldri de involverte risikoene og konsekvensene av valgene som ble gjort.
– Og i 2004 hadde vi Snorre A-utblåsningen som heldigvis gikk bra. Det er mange likheter mellom Snorre A og Mexicogolfen når det gjelder forholdene som ledet fram til hendelsen.
Kritisk til hemmelighold
Petroleumstilsynet har satt ned en prosjektgruppe til å undersøke årsaken til katastrofen i Mexicogolfen og identifisere løsningspunkter. Samtidig jobber de med å finne ut hvorfor en rigg nylig sank i Venezuela.
– Men vi sliter med å få ut noe som helst informasjon om denne ulykken. Det er ikke like stor åpenhet alle steder. Det samme gjelder for øvrig også Montara-utblåsningen i Australia. Det er et helt år siden ulykken skjedde og det foreligger en granskningsrapport, men den er unndratt offentlighet. Denne rapporten er viktig for hele virksomheten og jeg håper vi snart får tilgang til den.
Ptil-direktøren: – Vi har også hatt katastrofer
Statoil gransker egen brønnkontroll
I et brev til Petroleumstilsynet informerer Statoil om at det er i ferd med å etablere et prosjekt som skal vurdere brønnkontrollberedskapen i selskapet. Prosjektet skal omfatte brønnkontrollutstyr, systemer og organisatoriske forhold. Det skal også ses nærmere på aktuelle tiltak for å håndtere utblåsninger raskere enn BP har klart i Mexicogolfen.
Selskapet understreker at det vil vurdere beredsskapstiltak som fremkommer i forbindelse med granskningen av katastrofen på Deepwater Horizon.
Strengt og kostbart regelverk
Bransjen har i mange år kritisert det de kaller det særnorske regelverket som skal ha ført til høyere kostnader på norsk sokkel enn andre steder.
Ptil-sjef Magne Ognedal tror det blir stille en periode framover nå.
– Mange har hevdet at det er dyrt og vanskelig å tilpasse rigger til norsk sokkel. Men sannheten er at det ikke er så mange forskjeller mellom regelverket her og andre steder det er naturlig å sammenligne med. Flere hevder at regelverket tolkes strengere her hjemme. Men vi håndhever reglene etter intensjonene, og hvis tilsvarende regler ikke tolkes på samme måte i utlandet, kan det kanskje indikere at regelverket ikke håndheves fullt ut andre steder, sier han.
– Det kan være krevende å få en rigg godkjent til å operere på sokkelen første gang gjennom en såkalt samsvarsuttalelse. Dette er en tung prosess både for oss og for selskapene. Men det er nødvendig å sikre at rigger oppfyller våre HMS-krav før de kan tas i bruk på sokkelen.
