Lønnsoppgjøret i fjor ga ingen store gevinster for de statsansatte ingeniørene.
Nå har også Nito offentliggjort lønnsstatistikken for offentlig sektor i 2015, og det er liten tvil om hvem som kommer dårligst ut av fjoråret.
Aller verst er det for de statsansatte i Nito. De hadde en lønnsøkning på kun 0,5 prosent, og kommer med det dårligst ut i oversikten – med god margin.


Med en prisstigning på 2,3 prosent, gir det en reallønnsnedgang på hele 1,8 prosent.
Statsansatte Tekna-medlemmer hadde en lønnsvekst på 1,1 prosent, som også gir reallønnsnedgang.
- «For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
Sammenlign din egen lønn med statistikken
– Gedigen nedgang i kjøpekraft
Siw Tyldum, leder for Nitos forhandlingsutvalg for statlig sektor, forklarer at selv om lønnsutviklingen for deres medlemmer var svært dårlig i 2015, med kun 0,5 prosents økning, så viser ikke det hele bildet.
Lønnsutviklingen er i realiteten enda verre.
Årsaken til det er at store deler av lønnsøkningen i 2014 er regnet inn i tallene for 2015, fordi brudd i forhandlingene bidro til at ikke alle resultatene ble registrert før i 2015.
– Lønnstillegg for de fleste av Nitos medlemmer i statlig sektor var i 2015 på 0,19 prosent. Resten er det etatene som har bidratt med for å redde stumpene og kunne beholde sine ansatte. Så vi har en gedigen nedgang i kjøpekraft, uttaler Tyldum til Teknisk Ukeblad.
Bakgrunnen for at ingeniørene i statlig sektor kommer så dårlig ut, er forhandlingssystemet her med en veldig sentralisert modell, som prioriterer gruppene med lav utdanning, ifølge Tyldum.
– Vi, Tekna og resten av Akademikerne har i årevis forsøkt å få endret dette systemet. Vi vil til et system der de enkelte partene i den enkelte virksomhet fordeler midlene etter virksomhetenes utfordringer, forklarer hun.
- Mercedes-Benz dropper robotene: Setter inn mennesker i stedet
Kommuneingeniørene fikk mest
På den andre siden er det også tydelig hvilke ingeniører som kommer best ut av fjorårets lønnsoppgjør: Det er de kommuneansatte ingeniørene som kan juble høyest.
Kommuneansatte i Tekna hadde en lønnsøkning på hele 3,3 prosent – og er med det langt foran de andre ingeniørgruppene.
.png)

Kommuneingeniørene i Nito hadde i fjor en lønnsøkning på 2,7 prosent, noe som gjør at de kommer nest best ut i lønnsoppgjøret.
Gjennomsnittlig lønnsøkning i privat sektor var i fjor 2,2 prosent for Tekna-medlemmer. Med en økning i konsumprisindeksen på 2,3 prosent, står den jevne sivilingeniør dermed på stedet hvil etter lønnsoppgjøret 2015.
For de ansatte i privat sektor i Nito gikk det ikke like bra. Med en lønnsøkning på skarve 1,1 prosent hadde ingeniørene i praksis en reallønnsnedgang.
Petroleum fremdeles på topp
Det er liten tvil om hvilke ingeniører som tjener mest. Tekna-medlemmene i petroleumsbransjen hadde en gjennomsnittlig årsinntekt på hele 869.935 kroner.
Lønnsveksten for Tekna-medlemmene i oljebransjen var på hele 3,7 prosent i fjor, men det skyldes at nedbemanning av de yngste har dyttet gjennomsnittslønningene oppover. For ett individ er lønnsveksten lavere enn i privat sektor, ifølge Tekna.