– Et skritt i riktig retning, sier Tekna-president Marianne Harg, som likevel etterlyser mer penger som kan hindre at verdifulle teknologi- og forskningsprosjekter i næringslivet skrinlegges på grunn av den internasjonale finanskrisen.
– Vi er redd for at finanssituasjonen i verden nå gjør at det kan bli vanskelig å få finansiert nødvendige tiltak i norsk industri og næringslivet forøvrig. Særlig når det gjelder miljøteknologi og fornybar energi, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Retter gamle skjevheter
– Det vi ser her, er litt oppretting av gamle skjevheter, men det er ikke noe kvantesprang eller løft for å få til mer inspirasjon, legger hun til.
Harg støtter blant andre Norsk Industri som mener at løftet til samferdsel er vel og bra, men at det ikke er en storsatsing.
Industrien har lenge ønsket å øke avskrivingssatsene for maskiner fra 20 til 30 prosent, som flere av nabolandene har. Det hopper regjeringen bukk over.
– For å unngå utflagging av industrien burde regjeringen derfor ha brukt statsbudsjettet til å stimulere til investeringer gjennom høyere avskrivningssatser på maskiner og utstyr for norsk industri, sier NITO-president Marit Stykket.
Her er ingeniørenes statsbudsjett:
Vei
17 milliarder kroner settes av på veibudsjettet som øker ned 10 prosent. Vegvesenet kan sette i gang 12 større veiprosjekter i 2009. – Bevilgningene til vei har økt som forventet, men vi forventer en mer visjonær satsing i Nasjonal Transportplan, uttaler NAF.
Jernbane
Regjeringen bevilger 8,8 milliarder kroner i jernbaneformål, en økning på 17 prosent. Dette skal bidra til å unngå saktekjøring på Bergens- og Dovrebanen, og fortsette vedlikeholdsarbeidet i Oslo-området.
Forskning
Hvileskjæret oppheves, og det bevilges 1,6 milliarder mer til forskning, blant annet 200 nye stipendiat og postdoc-stillinger og 80 millioner til vitenskapelig utstyr. – Et skritt i riktig retning for forskningen, sier Marianne Harg. Skattefunn opprettholdes også.
Maritim næring
De maritime næringene får 100 millioner ekstra. Pengene skal gå til maritime skoler, forskning og innovasjon og til miljøprosjekter i de maritime næringene.
Avskrivningsregler
På tross av kraftig press fra industrien, blir avskrivningssatser for industriutstyr stående på stedet hvil. I dag har Norge en sats på 20 prosent, mens Tyskland og Sverige har 30 prosent.
.png){kind=logo}
CO2-fangst
Regjeringen bevilger 1,9 milliarder kroner til prosjektene på Mongstad og Kårstø, forskning og teknologiutvikling og internasjonalt arbeid med CO2-håndtering. Mongstad får 920 millioner kroner, mens Kårstø får 190 millioner kroner.
Seismikk
Regjeringen bevilger 200 millioner kroner til de seismiske undersøkelsene i Lofoten og Vesterålen. Oljedirektoratets omstridte kartlegging av Nordland VII og Troms II har pågått i 2007 og 2008. – Et viktig og riktig signal før revidering av forvaltningsplanen i 2010, sier direktør Per Terje Vold i OLF.
Økt forskning på miljøvennlig energi
Regjeringen vil øke Grunnfondet for fornybar energi med 10 milliarder kroner. Samtidig heves målet om andel fornybar energi i Norges totale produksjon til 18 TWh. Energifondet som forvaltes av Enova blir tilført 1,5 milliarder kroner neste år. NVE får 35 millioner ekstra.
- Det er positivt at støtten til fornybar energi øker. EBL har tidligere uttalt at dette ikke er tilstrekkelig for å nå klimamålene og for å øke produksjonen av fornybar energi i Norge, sier Steinar Bysveen, administrerende direktør i EBL.
10 milliarder ekstra til eksport
Rammen for Garanti-instituttet for eksportkreditts alminnelige garantiordning øker fra 50 til 60 milliarder kroner. – Dette vil være spesielt viktig for offshoreindustrien og de maritime næringene, sier næringsminister Sylvia Brustad i en melding.
300 millioner til IT-system
Statens pensjonskasses it-system skal endres. Regjeringen setter av 300 millioner kroner til prosjektet og kaller det et kjempeløft for pensjonskassen.
