Leverandøren garanterer 57 MWh levert i løpet av et år.
– Men vi forventer 64.3 MWh, sier Øystein Holm fra Multiconsult.
Han har utarbeidet et forprosjekt som førte til at ledelsen i Statsbygg besluttet å legge 470 kvadratmeter solceller på taket av et bygg på Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad. Angivelig blir det Norges største solcelleanlegg, i alle fall til Økernhjemmet står ferdig neste år.
Leverandøren garanterer at ytelsen etter 25 år fortsatt skal ligge på minimum 80 prosent av effekten da anlegget var nytt.
Ikke noe valg
Egentlig har ikke Statsbygg noe valg. Vår største offentlige byggherre har satt seg et mål om å få en tredjedel av alle eksisterende bygg bedre enn energimerke C i snitt innen 2020.
– For å klare dette må vi oppgradere flere bygg til energimerke B og A. Da kommer vi ikke utenom at bygget må ha en høyere energistandard og lavere levert energi, noe som betyr installasjon av varmepumpe eller solenergi til oppvarming, eventuelt også bedre isolasjon og vinduer, sier Tommy Pedersen, prosjektleder i teknisk avdeling hos Statsbygg.
Solforholdene på Evenstad er gode. Forventet årlig solinnstråling summerer seg til 822 KWh/m2 målt på horisontal flate. I en rapport fra Multiconsult varierer det fra 4 kWh/m2 i desember til 152 kWh/m2 i juni.
– Mange tror at det er for lav solinnstråling i Norge til at vi kan nyttiggjøre oss solenergi, det er feil. Det er for eksempel en innstråling på omkring 1000 KWh/år i Nord-Tyskland, da er ikke 822 mye mindre, påpeker Holm.
Det kalde nord byr ikke bare på ulemper for solcellepaneler. Effekten øker med 0,4 prosent for hver grad temperaturen faller.
Forholdet er det samme om temperaturen faller fra 20 til 19 grader eller fra minus 19 til minus 20 grader.
Les også: Her er Norges største solfangeranlegg
Håpløst langt bak
Og vi ligger håpløst langt etter, skal vi tro solentusiastene som er trukket inn i leveransene til Evenstad.
– Det vi installerer på et år i Norge tilsvarer det svenskene installerer på en uke. Og det svenskene installerer på et år tilsvarer hva tyskerne installerer på en time, sier Tor Christian Tuv fra FUSen, selskapet som er ansvarlig for monteringen på Evenstad.
Tuv finner frem kalkulatoren, og etter noe tasting kommer han frem til at i Tyskland blir det installert like mye solkraftanlegg på ett til to minutter som vi gjør på et helt år i Norge.
Det skal heller ikke være noen motsetninger mellom å installere solanlegg og andre energiformer.
– Sol kompletterer fjernvarme på en god måte, det er åpenbare synergier med vind, sier Holm.
.png){kind=logo}
Kan seriekobles
På Evenstad er det montert paneler som hver består av 60 seriekoplede celler. Hvert panel gir 30 volt. Teknisk kan så panelene seriekoples opp til 1000 volt.
På Evenstad konvertes ca. 400 volt likestrøm til 230 volt vekselstrøm. Solstrømmen forventes å dekke eget forbruk, det som ikke blir brukt på høgskolen går ut på nettet etter avtale med den lokale kraftleverandøren.
I tettbygde strøk er grønne tak på vei opp, og i Oslo forberedes nå en strategi som ventelig vil ende i påbud om bruk av grønne tak i en eller annen form for å kunne håndtere overvann.
– Grønne tak kommer heller ikke i konflikt med solenergi. Solanlegg kan godt benyttes på fasader, sier Holm.
Les også: Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov
Takkonstruksjonen holder
På Evenstad veier feste- og bæresystemet for solcellene 500 kg, og i tillegg er det fem tonn solpaneler. Heller ikke det skal bli noe problem.
Ingeniørene har regnet på det og funnet at taket tåler 150 tonn. Da er det rom for flere tunge våte snøfall enn noen kan tenke seg uten at taket vil svikte.
Solpanelene står på sydsiden av taket. Heller ikke skjevlast skal være noe problem.
– Nei, vi har regnet på det og sjekket. Snøen sklir lettere av solpanelene enn av bølgetaket på nordsiden, men det vil ikke bli noen problemer av dette. Vi har regnet og sjekket mye for dette prosjektet, men jeg vil tro at det lar seg gjøre å skaffe en generell godkjenning for å montere solanlegg på eksisterende tak, sier Holm.
Tuv forteller at det også er lagt betydelig ressurser i å tilpasse den tyske leverandørens produkt til norske forhold.
Mens det i Mellom-Europa er vanlig med trapesformete takplater foretrekker vi sinuskurver på norske takplater.
I Norge brukes tynnere konstruksjoner i bæresystemet til taket, men til gjengjeld står taksperrene også betydelig tettere enn i land lenger syd i Europa.
Les også:
Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet
