Hvert år drukner et stort antall mennesker i svømmehaller rundt om i verden.
Det er omkring en million slike offentlige svømmeanlegg. I tillegg kommer et høyt antall private.
Det er først og fremst barn som dør. I USA oppgir Centers for Disease Control at det omkommer rundt 400 mennesker årlig og at 76 prosent er under 5 år.
Ikke rart at slike ulykker er svømmeanleggenes mareritt. Badevakter som opplever at et barn drukner får traumer for livet og ikke alle kommer tilbake i jobb.
Øyet på bunnen
Det Stavangerbaserte selskapet Davo AS har utviklet alarmsystemet SwimEye for å oppdage potensielle ulykker. Det har de solgt i ti år.
Ganske smått i starten, men de siste årene har det tatt av. Nå kommer de med en helt ny teknologi, som ikke analyserer et bilde fra hvert kamera per sekund, men gjør en svært avansert analysere av alle bildene i hele videostrømmen.
Det øker presisjonsnivået betydelig. Plutselig hagler det inn med forespørsler fra hele verden. Det har nesten overrumplet selskapet som til nå har konsentrert seg om det norske markedet og gjort noen få salg til Sverige og Island.
Ideen IT-ingeniøren Torodd Buer fikk for ti år siden var å la flere kameraer under vann overvåke hva som skjedde på bunnen av bassenget der ulykkene skjer. Så kunne badevakten varsles og handle før det var for sent.
- Les også: Nå blir det igjen bilproduksjon i Norge
Optisk overvåkning
I et svømmeanlegg som installerer et optisk varslingsanlegg, monteres et antall kameraer langs kantene på bunnen av bassenget med kabelgjennomføringer til kjelleren.
Kameraene ser inn i vannmassen og overvåker spesielt det som skjer på bunnen. Det er her drukningsulykkene skjer, og de kan være vanskelig å få øye på i et basseng med mange badegjester. Mennesker dør så å si mellom bena på andre.
– Den nye generasjonen programvare vi nå har utviklet, SwimEye versjon 3.0, gjør analysen på en helt annen måte enn tidligere. Dette eliminerer mange av utfordringene både vi og konkurrentene har hatt med slike systemer, sier daglig leder i Davo, Tor Petter Johansen.
– I et fullt basseng blir det vanskelig å gjøre tradisjonell bildeanalyse. I et slikt system analyseres det bilder med en takt på rundt ett i sekundet og sammenligner dem mot referansebilder som tas med 30 sekunders mellomrom. I den nye versjonen erstattes dette med objektanalyse av hele videostrømmen fra hvert kamera.
– Dette gjør at vi kan øke sikkerheten i systemet betydelig. Alle som har kjøpt systemet får oppgradere det uten kostnad for programvaren, men noen må nok bytte ut PC-en med en kraftig arbeidsstasjon. Det krever mye mer datakraft å kjøre objektanalysen.
- Norsk innovasjon: Trodde du det «bare» var en røykvarsler? Tro om igjen
Ikke først og fremst mennesker
– Objektanalysen prøver ikke å se mennesker i første omgang. Den analyserer bildene som skyer av objekter og setter dem deretter sammen til sannsynlige mennesker.
– Et menneske kan bestå av 50 objekter, eller mer, som systemet grupperer og validerer til et potensielt menneske. Dette gjør at det er lettere å få detaljert oversikt i et fullt basseng og å skille ut støykilder. Sollys, forurensinger, strømning i vannet og mye annet er potensielle feilkilder som nå er mye enklere å filtrere ut.
– Overgangen til objektanalyse gjør at vi kan se lenger inn i vannmassen enn det som var mulig før. I forhold til den forrige versjonen jobber systemet med 100 ganger mer data fra de samme kameraene. Det er grunnlaget for økningen i effektivitet og presisjon, sier teknisk sjef, Torodd Buer.
Leter etter drukning
Algoritmene Davo har brukt i analyseverktøyet er relativt nye og fritt tilgjengelig for alle.
– Vår rolle er å utvikle systemet basert på den erfaring vi har på dette området. Så har vi utviklet programvare som kan tolke videostrømmen.
– Vi har gjort gode teknologivalg og har gode partnere. Spesielt Last Mile Communication i Asker, som har assistert oss på kamerasiden, har vært en verdifull samarbeidspartner. Det vi vet er at vi har lagt oss et godt hestehode foran konkurrentene som er et fransk og et italiensk selskap.
– Det har ikke gått kunder og potensielle kunder forbi. Nå sliter vi med å håndtere alle forespørslene vi får fra svømmeanlegg over hele verden, sier Buer.
Plattform
– Programvaren er ikke bygget som et lukket system, men som en åpen plattform. Det gjør at vi kan integrere andre varslingssystemer som svømmeanleggene benytter inn i vår kommunikasjonsløsning.
– F. eks. er det mange badeanlegg som har alarmer i badstuene, pumpene i kloranlegget, utstyr for handicappede og i andre systemer. Alt kan lett integreres i Tetra-systemet, sier Buer.
- Norsk selskap snur opp-ned på alarmbransjen: Og kundene står i kø
Partnere
Stavangerselskapet har nå giret om for vekst. Til nå har de solgt rundt 50 anlegg og totalt har de og konkurrentene solgt mellom 300 og 400 anlegg.
De siste årene har salget økt kraftig, men det er for ingenting å regne, skal man tolke forespørslene rett. Derfor har de etablert et internasjonalt nettverk av partnere som kan selge SwimEye og drive service.
– Den store veksten vil komme i de andre nordiske landene og i resten av verden, men vi skal fortsatt ha et stort fokus på hjemmemarkedet. Mange av de potensielle norske kundene vi snakker med går ut med offentlige anbud, noe som gjør at vi konkurrerer på likt grunnlag.
– Dette til tross, jeg tror at SwimEye vil bli en stor eksportvare fremover i tid på grunn av den teknologiske nyvinningen, sier Johansen.
- Utkonkurrerte fabrikker i Kina: Med norske maskiner og smartere produksjon
Brukt i to år
Ved det enorme svømmeanlegget Alexander Dale Oen Arena i Bergen har de hatt SwimEye installert i to år og er godt fornøyd med systemet. Nå testes den nye versjonen ut parallelt og skal i drift over sommeren.
– Den versjonen vi bruker er ganske sensitiv og det resulterer i en del feilalarmer. Men det er greit. Det motsatte ville vært uakseptabelt. Her håper vi den nye versjonen blir mer robust.
– Vi har hatt ett drukningstilfelle som systemet fanget opp, men det ble også identifisert manuelt og det gikk bra med jenta etter gjenoppliving. Vi bruker også kameraene til å overvåke det som skjer under vann fra kontrollrommet og det gir en ekstra sikkerhet i tillegg til automatikken, sier daglig leder i AdO Arena, Håkon Jo.
