I går skrev Teknisk Ukeblad om Israel, som har bedt Norge om hjelp til å bygge opp en olje- og gassindustri i landet.
Utenriksdepartementet (UD) har besvart henvendelsen med referanse til den norske holdningen i forhold til havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold.
Dette oppleves som en avvisning fra Norges side, og som at UD gjør industrimuligheter om til politikk.
Norsk forvaltningssuksess
Høyres energipolitiske talskvinne, Siri Meling, stiller seg bak FrPs argument om at Norge går glipp av industrimuligheter ved å ikke vise mer interesse.
– Den norske forvaltningsmodellen for petroleumssektoren er på mange måter en suksesshistorie, og flere land har ønsket å lære av Norge. Jeg stiller meg uforstående til at UD ikke er imøtekommende overfor israelernes ønske om å sende en delegasjon til Norge for å lære av den norske forvaltningsmodellen, og at de argumenterer med at havområdene utenfor Israel har uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold, sier Høyres energipolitiske talskvinne, Siri Meling.
Burde bruke delelinjeerfaringen
Hun mener Utenriksdepartementets begrunnelse kan forstås dersom forespørselen gikk på aktiv deltagelse i etablering av aktivitet i disse områdene.
– Men forespørselen omhandler altså hjelp til å bygge opp et forvaltningsregime. Jeg er enig med Jørund Rytman fra Frp i at Norge i tillegg bør tilby å bruke sin delelinjeerfaring med Russland til å stimulere frem avklaring om delelinjespørsmål i disse havområdene, slik at alle statene som har interesser i området får mulighet til å utnytte det ressurspotensialet som ligger der, sier Meling.
