Sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi har Stoltenberg ledet arbeidet med en rapport om finansiering av klimatiltak. Rapporten ble offisielt lagt fram for FN i New York fredag ettermiddag.
Ifølge rapporten er det mulig å nå målet om 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land fra og med 2020. Miljøorganisasjonene her hjemme gir Stoltenberg forsiktig ros.
– Rapporten konkluderer dessverre ikke med hvilke tiltak man bør gå for, men ramser opp ulike forslag. Alle er ikke like gode, men likevel er rapporten et av få lyspunkter i det internasjonale klimaarbeidet, sier Arild Skedsmo i WWF Norge til NTB.
Fly og skip
Et av forslagene i rapporten er å sette en pris på CO2-utslipp fra fly og skip.
– Dette kan skje ved at man innfører utslippstak og kvoter eller ved å avgiftsbelegge CO2-utslipp. Dette er mer realistisk enn mange tror, men vi trenger politisk vilje til å ta de nødvendige beslutningene, sa Stoltenberg på fredagens pressekonferanse med Meles og FNs generalsekretær Ban Ki-moon.
– Vi er veldig fornøyd med dette forslaget. Nå må Stoltenberg bringe dette raskt videre inn i klimaforhandlingene. Da vil det bli fortgang i diskusjonen om hvordan utslippsreduserende tiltak kan finansieres, sier Skedsmo.
Kirkens Nødhjelp er kritisk til forslaget om å gi lån til fattige land som lider på grunn av global oppvarming.
– Det blir som om man skulle knuse naboens bil for deretter å tilby ham et lån for å reparere den, sier Harald Nyeggen Sommer, politisk rådgiver i hjelpeorganisasjonen.
For mye privat
Ifølge Stoltenberg er det nødvendig med en kombinasjon av nye statlige bidrag, en økning i eksisterende statlige bidrag og økte private bidrag for å nå målet om 100 milliarder dollar fra 2020.
– En pris på 20–25 dollar per tonn CO2 innen 2020 vil være avgjørende for å nå målet, sier statsministeren.
WWF Norge er kritisk til å innlemme private midler i totalsummen.
– Å inkludere private midler i de 100 milliardene skaper et smutthull som gjør i-landenes løfter fra København meningsløse. Alt burde ha vært offentlig finansiert, og så kunne de private midlene ha kommet på toppen, sier Skedsmo.
FN-rapporten nevner en rekke mulige kilder til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i fattige land.
«Det var ulike perspektiver innand i rådgivningsgruppen når det gjelder hva som er den riktige sammensetningen av kilder for å nå målet», slås det fast i konklusjonen.
En av de mulige framgangsmåtene for å skaffe til veie penger er å auksjonere bort kvoter for klimautslipp. Dette forslaget ble opprinnelig lagt fram av Norge.
Finnes viljen?
Naturvernforbundet er usikker på om de rike landene nå faktisk følger opp anbefalingene i rapporten.
– Rike land har et ansvar for å finansiere klimatiltak i fattige land, men så langt har de vært lite villige til å legge penger på bordet. Denne rapporten viser at det er fullt mulig å finne pengene. Under det kommende klimatoppmøtet i Cancun må de rike landene ta konsekvensen av det og forplikte seg til nødvendig finansiering, sier organisasjonens leder Lars Haltbrekken.
Både Naturvernforbundet og Kirkens Nødhjelp er misfornøyd med at rapporten åpner for at betalingen for rike lands kjøp av klimakvoter i utviklingsland telles med i regnskapet over i-landenes støtte til klimatiltak.
– Vi er bekymret for det sterke fokuset på kvotehandel mellom industriland og utviklingsland. Klimaet trenger at vi kutter både i rike og fattige land. Da må tiltak i utviklingsland komme på toppen av de rike landenes utslippsforpliktelser, påpeker Haltbrekken.
