Fellesforbundet og Industri Energi fryktet tap av arbeidsplasser på sokkelen og skal ha fått gjennomslag for sitt syn. Skatteendringene som regjeringen presenterte søndag kunne med andre ord ha vært enda mer omfattende, etter det NTB får opplyst av kilder i Folkets Hus.
– Vi er bekymret for todelingen i norsk økonomi og vil ha en bedre balanse mellom olje- og gassindustrien og fastlandsnæringene, sier Stoltenberg.
Nye regler
Konkret foreslår regjeringen å senke friinntektssatsene ved petroleumsinvesteringer fra 7,5 til 5,5 prosent per år. Hensikten er å hindre overskridelser som staten uansett ender opp med å betale og samtidig stimulere til bedre ressursbruk.
– Det vil fortsatt være godt med rom for vekst og nye investeringer i oljesektoren, sier Stoltenberg.
Samlet anslås regjeringens forslag å gi en skatteøkning for oljeindustrien på 70 milliarder kroner fra 2013 til 2050. Det tilsvarer ifølge regjeringen et årlig beløp på i underkant av 3 milliarder kroner.
– Dette er i tråd med hva vi har gjort tidligere og vil gjøre i framtiden. Det handler om å utvide skattegrunnlaget og senke satsene. Samtidig unngår vi å finansiere nødvendige skattelettelser for bedriftene med økt oljepengebruk, sier han.
For å få opp farten i fastlandsøkonomien foreslår regjeringen å senke selskapsskatten og skatten for næringsinntekt fra 28 til 27 prosent. Grepet har en kostnad på 3 milliarder kroner og blir neppe det siste.
– Dette er en begynnelse. Selskapsskatten ligger enda lavere i landene rundt oss, og det kan godt hende vi skal ytterligere ned, sier Stoltenberg.
Å senke skattesatsen for alminnelige lønnsmottakere fra 28 til 27 prosent er ikke aktuelt foreløpig.
– Dette er noe vi vil vurdere, men det har en kostnad på rundt 13-14 milliarder i året, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).
Les også: Økt risiko for store ulykker offshore
– Forvitrer
Stoltenberg ser alvorlig på at skattegrunnlaget i Norge og i andre land er i ferd med å forvitre, slik han uttrykker det. Her hjemme skjer dette ved at bedrifter tar opp lån til gunstige skattebetingelser i Norge, men velger å hente ut overskuddet andre steder.
– Dette er ikke bare et problem i Norge. I Storbritannia betaler Starbucks like mye i skatt som en gjennomsnittlig kaffesjappe i London, sier han.
Dette vil regjeringen til livs ved å begrense rentefradraget i konsernforhold. Samtidig varsler Stoltenberg og Johnsen skatteskjerpelser for dem som velger å plassere deler av formuen sin i eiendomsmarkedet.
Formuesskatten økes for sekundærboliger og næringseiendom fra 50 prosent til 60 prosent av anslått markedsverdi. Økt verdivurdering av sekundærboliger vil ifølge regjeringen dempe prisutviklingen i boligmarkedet og gi staten økte inntekter på omtrent 500 millioner kroner.
Regjeringen medgir at grepet isolert sett kan føre til høyere leiepriser for enkelte, men poengterer at intensjonen er en annen.
– Problemet er at det i Norge er mer lønnsomt å plassere penger i bolig framfor næringsvirksomhet. Det ønsker vi å gjøre noe med. Samtidig kan vi bidra til å dempe prispresset i boligmarkedet, sier Stoltenberg.
Les også:
Fast track er en megasuksess for Statoil
