Statsminister Jens Stoltenberg kom denne uka med boka "Klimaparadokset". Han er blitt en av verdens ledende klimapolitikere, men norsk oljeindustri venter fortsatt på en oljemelding. Det har Norges største og viktigste industri gjort i åtte år.
Stoltenberg prøver så godt han kan å manøvre seg bort fra problemstillingen om Norge skal satse videre på oljeproduksjon, både i form av økt utvinningsgrad, leting og produksjon på nye felt.
Opposisjonspolitikerne ligger også lavt med unntak av Frps hyperenergiske Ketil Solvik-Olsen. Oljeindustrien selv snakker heller ikke veldig høyt, antakelig etter råd fra det stadig økende antall kommunikasjonsrådgivere.
Klarest tale kommer fra Gro Brækken som leder Oljeindustriens Landsforening. Den tidligere generalsekretæren i Redd Barna mener norsk oljepolitikk befinner seg i et vakuum og krever større forutsigbarhet.
Hvorfor er det blitt slik i et land hvor oljen har skapt verdier for ufattelige 8000 milliarder hvorav 3000 av dem står i et pensjonsfond?
De siste 10 årene har en verdensopinion reist seg mot fossile brenslers utslipp av klimagasser. Det toppet seg med fredsprisen til Al Gore, som fikk sitt klarsyn på CO 2-faren etter sin tid som visepresident i USA.
La det være helt klart: Verden trenger omstilling fra fossilt til fornybart når det gjelder energiforsyning. Problemet er at verken Norge eller de vestlige land kan redde verden alene.
Så lenge politikerne ikke klarer å samle seg om en felles forpliktende klimaavtale hvor man er enige om at de resterende ressurser av olje og gass skal bli liggende urørt, har man også et ansvar for at verden blir tilført mer energi. De fleste statistikker tyder på at alternative energiformer ikke vil kunne erstatte olje og gass de nærmeste 40 årene.
Noen av verdens mest folkerike nasjoner subsidierer fossile energikilder fordi disse er lettest tilgjengelig og gir bedre levestandard. Norge har verdens reneste oljeproduksjon, og vi forsyner store deler av Europa med norsk gass – som er et miljøvennlig alternativ i forhold til sterkt forurensende kullkraft og lagringsfarllig kjernekraft.
Oljeproduksjonen på norsk sokkel har falt med 40 prosent de siste 10 årene. Hvis det ikke blir åpnet for leting i nye områder – helst utenom Lofoten som bør vernes – risikerer vi at tusenvis av arbeidsplasser blir borte. 40 års oppbygging av en industri med topp kompetanse vil forvitre.
Stoltenbergs muligheter for en toppjobb i FN er gode, men han risikerer et ettermæle som feig og unnfallen når det gjelder norsk oljepolitikk.
