Da regjeringen presenterte sitt høringsnotat om Datalagringsdirektivet like etter nyttår, ble tre «formildende» personvernhensyn ved forslaget trukket aktivt fram:
- Domstolskontroll ved forespørsel om uthenting av data.
- At trafikkdata kun skulle kunne utleveres i saker med strafferamme på tre års fengsel eller mer.
- At trafikkdata kun skulle kunne utleveres der det er «skjellig grunn til mistanke mot en konkret person eller flere personer».
Trenger du en innføring i Datalagringsdirektivet? Les her.
Prinsipp under angrep
Den gang framhevet justisminister Knut Storberget (Ap) selv at dette var en betydelig skjerpelse av vilkårene politiet i dag forholder seg til for å få utlevert trafikkdata.
Svært mye tyder nå på at det kanskje mest prinsipielle punktet – kravet om mistanke til konkrete personer – forsvinner fra det endelige implementeringsforslaget.
Hva dette i praksis betyr, kan du lese i boksen til høyre.
Holdningsendring
– Vi legger helt klart til grunn et krav om skjellig mistanke mot konkrete personer, sa Storberget på pressekonferansen der høringsnotatet ble lagt fram i januar.
Snaue fem måneder senere – under justisministerens kontroversielle DLD-høringsseminar – gjentok TU spørsmålet, etter å ha hørt både PST, Kripos, Politidirektoratet og Oslo statsadvokatembeter angripe nettopp dette punktet.
– Kan du utelukke at vilkåret om konkret mistanke mot enkeltpersoner vil falle bort?
– Det er ikke tvil om – vi oppfatter det helt tydelig fra justissektorens side – at et av de viktigste innspillene som er gitt, er at man ikke ønsker den begrensningen som ligger i det å knytte skjellig grunn til mistanke mot en person. Det har vi merket oss, svarte Storberget.
– Viktig argument
Han la til at departementet er i en fase der man verken utelukker eller konkluderer.
– Så ser vi jo samtidig – og det må jeg bare medgi – at både når det gjelder drapssaker og andre saker der man leter etter person, er dette åpenbart et viktig argument når man skal begynne å konkludere, sa Storberget.
Skanner etter gjerningsmenn
Om justisministeren dermed gir etter for det unisone presset fra sine faginstanser, betyr endringen følgende for eiere av eksempelvis smarttelefoner dersom DLD blir innført:
Om du i løpet av de siste 12 månedene (sannsynlig lagringstid) har befunnet deg noenlunde på samme tid og sted som en alvorlig forbrytelse med ukjent gjerningsmann, vil ditt navn trolig være på politiets foreløpige liste over mulige gjerningsmenn.
– Blir du implisert på denne måten, vil din øvrige elektroniske kommunikasjon måtte bli analysert for å sjekke deg ut av saken. Alternativet er å avhøre alle som befant seg i området, en langt større inngripen, kommenterer advokat Jon Wessel-Aas, styremedlem i Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ), blant direktivets skarpeste kritikere.
– Logikk uten ende
Nye politimetoder har til alle tider medført nye utvidelser, mener han.
– Direktivet selges inn med vilkår som skal være betryggende, for så å endre seg allerede før det er innført. I tillegg til denne saken, presser justissektoren på for en «hastekompetanse», som vil si uthenting av trafikkdata uten forutgående kjennelse fra retten. Det snakkes allerede om å utvide direktivet for å fange opp de mange hullene, både fra norsk hold og fra EU. Det konstrueres en kontrollspiral, en logikk som ikke har noen ende, sier Wessel-Aas.
Les også:
Spår nytt folkeopprør om overvåking
