I forslaget til lov om et felles norsk-svensk elsertifikatmarked som Stortinget nå skal behandle, ligger det et krav om at prosjekter som skal få elsertifikater må komme i drift senest 31.12.2020.
Dette mener Energi Norge er uheldig, fordi det vil føre til økt risiko for prosjekter med lang byggetid, som storskala vannkraft.
“Forsinkelser utenfor investors kontroll kan bli fatale for lønnsomheten i prosjektene”, skriver bransjeorganisasjonen på sin nettside.
Les også: Fornybarforhandlingene ferdig før sommeren
Overgangsordning
Energi Norges administrerende direktør Oluf Ulseth har sendt brev til Stortingets energi- og miljøkomite om saken, hvor de ber om at det åpnes for en toårig overgangsperiode fram til 31.12.2022 der anlegg som av en eller annen grunn er forsinket i framdriften likevel kan komme inn under sertifikatordningen etter søknad.
Slik forslaget nå foreligger vil vi komme i den situasjonen at vi får forskjellige rammevilkår i Sverige og Norge på dette området, advarer bransjeorganisasjonen. Den svenske loven vil nemlig tildele sertifikater til prosjekter som settes i drift også etter 31.12.2020, men da får man avkortning i antall år man får sertifikater tilsvarende hvor lenge etter 31.12.2020 man har oppstart.
Slik Energi Norge forstår det, ligger grunnen til forskjellsbehandlingen i at OED ikke ønsker mer volum inn i ordningen enn de 13,2 TWh som ligger i avtalen med Sverige og som er lagt inn i kvotekurven.
Les også: Velter milliardregning over på strømkundene
Taper penger
En slik forskjell mellom Norge og Sverige vil gi en vesentlig forskjell i risiko for prosjekter i Norge og Sverige. For en investor i Norge vil en forsinkelse av et prosjekt slik at det ikke kommer i drift før etter 2020 kunne medføre en inntektsreduksjon på kanskje opp mot 40 prosent hvert år over en 15-års-periode mens en tilsvarende forsinkelse i Sverige bare vil bety inntektsreduksjon fra sertifikatandelen i ett av 15 år.
“For de som investerer i Norge og ender med en forsinkelse så kan det føre til at milliardinvesteringer blir stående uten sertifikater”, skriver Energi Norge.
Dette vil ifølge bransjeorganisasjonen føre til redusert interesse for investeringer i fornybar kraft i Norge jo nærmere 2021 vi kommer, og til vridning i investeringer fra Norge til Sverige.
Les også: – Bør ikke betale for unyttig kraft
Favoriserer vindkraften
Lovforslaget slik det er formulert vil på grunn av risikoen med 31.12.2020 favorisere prosjekter med kort byggetid som vindkraft og mindre vannkraft.
“Dette er i hovedsak kraft med liten reguleringsevne, mens vi vet det er behov for å øke reguleringsevnen for å fase inn en økende andel uregulerbar kraft. Slike prosjekter har som regel lengre byggetid med større risiko for å falle utenfor slik loven nå er formulert”, skriver Energi Norge.
Dessuten vil loven slik den er formulert gi entreprenører og andre leverandører en unik mulighet til å presse opp kostnadene på et anlegg som måtte komme under tidspress på grunn av datoen 31.12.2020, påpeker Energi Norge.
Les også: – Merkelig å spørre om miljøgevinsten
