Allerede i 2010 varslet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det ville bli forbudt med fellesmåling av strøm i borettslag og sameier når smarte strømmålere (AMS) installeres i alle husstander, senest i 2019.
Dette forbudet fikk direktoratet i fjor sterk kritikk for, blant annet av Istad Nett. Selskapet mente at det ville bli unødvendig dyrt å tvinge borettslagene til å bygge om sikringsskapene til hver enkelt boenhet for å legge til rette for individuell måling.
- Les også: Deres verdensledende teknologi ble kopiert av kinesiske konkurrenter. Nå prøver de på nytt
Overstyrer NVE
Saken så ut til å være tapt for borettslagene, men torsdag før påske grep stortingsflertallet inn, og overstyrte NVE.
Begrunnelsen er ikke kostnadene ved installasjon av enkeltmålere. Stortingsflertallet er derimot opptatt av at boligselskaper har en særegen mulighet til å gjøre investeringer i fornybar kraft i fellesskap, og bli plusskunder og levere egenprodusert strøm til nettet.
«Flertallet mener derfor det er avgjørende at boligselskaper sikres retten til å etablere fellesmålere som plusskunder om det skal sikres lønnsom utrulling av større distribuert produksjon av fornybar elektrisitet», konkluderer flertallet i Stortingets energi- og miljøkomité.
Viktig å slippe avgifter
Stortingsrepresentant Heikki Holmås i SV er fornøyd med utfallet.
– Potensialet for å rulle ut solceller på tak er størst i borettslag og sameier. Hvis borettslag ikke får ha fellesmåler, men må levere egenprodusert strøm til nettet for deretter å kjøpe tilbake, gjør det lønnsomme solcelleprosjekter i borettslag og sameier ulønnsomme på grunn av avgifter og nettbetaling. Det gir ingen mening når borettslaget lager strøm til sine egne beboere, sier Holmås til Teknisk Ukeblad.
Holmås tror det vil bli installert mange solceller på borettslagene noen år fram i tid.
– Selv om de ikke installerer solceller i dag, er det viktig å opprettholde muligheten for en felles måling til senere. Om man fjerner muligheten for felles måling nå, vil det være mye vanskeligere å få til lønnsomme solcelleprosjekter senere, sier han.
NBBL fornøyd
Administrerende direktør Thor Eek i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er svært fornøyd med flertallsmerknaden.
– Hvis man vil ha med seg boligselskapene som aktive plusskunder, er det avgjørende at de får beholde fellesmålingen. Hvis ikke, er det vanskelig å se for seg at noen ønsker å foreta store investeringer i solceller, sier han til Teknisk Ukeblad.
Et av NVEs hovedargumenter mot fellesmåling har vært at de enkelte leilighetene da ikke vil få insentiver til å styre forbruket sitt i takt med forbruket, gjennom effekttariffering som ventes innført om få år.
Holmås mener det vil være fornuftig av borettslagene å gi den enkelte leilighet mulighet til å se hva sitt eget strømforbruk er, siden det gjør at de blir mer oppmerksomme på sitt eget forbruk og begynner å redusere det.
Lien følger opp
Han mener det vil være fornuftig om også beboerne i borettslag i sameier eksponeres for effekttariffene.
– Jeg tror det blir fullt mulig for borettslag å gjøre dette internt. Det blir opp til borettslagene. Det kan hende at statsråden vil legge vekt på det i utformingen av regelverket. Men for oss i energi- og miljøkomiteen har det sentrale vært at boligselskaper må få lov å etablere fellesmåling slik at det blir mulig for dem å bli plusskunder og bruke sin egenproduserte strøm uten å selge den til nettet og kjøpe den tilbake. De øvrige delene til hva slags krav som stilles til borettslagene, har vi ikke gått inn i, sier han.
Stortingsflertallet, i dette tilfellet Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne, kom med sitt syn på denne saken i energi- og miljøkomiteens merknad til vedtaket om endringer i energiloven, som hovedsakelig handler om å skille monopolvirksomheten fra den konkurranseutsatte virksomheten i strømselskapene.
Under debatten lovet imidlertid energiminister Tord Lien (Frp) å følge opp merknadene.
– Denne merknaden vil vi nå selvfølgelig måtte følge opp i departementet i tiden framover og orientere Stortinget om det på vanlig måte, sa Lien.
