Strengere. Det er stikkordet for de nye retningslinjene for karakterer ved norske universiteter og høyskoler.
Som Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke skal færre studenter nå få toppkarakterene A og B.
Mot normalt
Dette er ikke god musikk i ørene på Tord Lien (FrP), 2. nestleder i Stortingets utdanningskomite.
– Jeg er enig i at arbeidslivet må kunne vite hva en A, B og D sier om kandidatenes kunnskapsnivå. Men å gjeninnføre en Gauss-kurve for karakterfordeling gir ikke arbeidslivet denne informasjonen, sier han.
Han viser til at inntakskravene varierer voldsomt mellom ulike studieprogrammer.
LES OGSÅ: Her studerer de flittigste
Overrasket
– Noen programmer har karakterkrav opp mot 6 i karaktersnitt, mens på andre programmer kommer man inn med 4 i snitt. Da er det bare tull at antallet A-er og B-er skal være likt i andre enden av utdanningen, sier Lien til Teknisk Ukeblad.
Han antyder at en innstramming av karakterbruken har sosialdemokratiske overtoner.
– Selv om jeg ser behovet for retningslinjer, synes jeg ikke noe om dette. Jeg er overrasket over at mange mener dette egalitære røret er en god idé, sier Lien.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Varierer
Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, er noe mer nyansert i sin omtale av de nye retningslinjene.
Men han er enig med i Lien i at inntakskvaliteten vil gi karakterforskjeller:
– Vi må regne med at studentenes karakternivå vil variere mellom institusjonene. Det fordi noen institusjoner har bedre studenter eller bedre utdanningsopplegg enn andre institusjoner, sier Grønmo.
LES OGSÅ: Nå skal færre studenter få toppkarakter
LES OGSÅ: Mer enn halvparten fikk A eller B