Strykprosenten ved alle norske læresteder samlet sett sank markant i årene etter at Kvalitetsreformen kom i 2003.
Karakterer betyr mindre og mindre
Pil ned
Etter denne umiddelbare effekten steg strykprosent litt i 2006. Da strøk 8,4 prosent av studentene.
Siden den gang har andelen som stryker falt jevnt og trutt, viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Først kom strykprosenten ned i 8,0 prosent i 2007, før den sank til 7,6 og 7,5 prosent i årene deretter.
Tall for vårsemesteret i 2010 viser at tendensen ser ut til å fortsette. Faktisk ser strykprosenten ut til å bli enda lavere for fjoråret enn året før. I vårsemesteret i 2010 strøk 7,2 prosent av studentene.
Den fallende trenden gjelder både universiteter, statlige høyskoler, vitenskapelige høyskoler og private høyskoler.
Færrest stryker ved de vitenskapelige høyskolene, som Norges Handelshøyskole og Norges Idrettshøgskole. Der var strykprosenten våren 2010 på 4,1 prosent. Også ved private høyskoler var strykprosenten lav, nemlig 4,8 prosent.
Ved universitetene strøk altså 7,2 prosent, mens andelen ved statlige høyskoler var 7,3 prosent. Flest stryker altså ved de offentlige høyskolene.
Ingeniørstudenter stryker ofte
Ulike tall
– Vi ser en endring i 2009 og 2010 i forhold til årene før. Flere faktorer spiller inn, men vi vet ikke eksakt hvilken av faktorene som har størst betydning for at færre stryker. Inntakskvaliteten kan være en årsak, særlig for 2010-tallene. Flere søkte seg til høyere utdanning, noe som førte til at de svakeste studentene ble sjaltet ut. Det kan forklare at færre strøk, sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen.
Hun understreker at type fag har stor betydning for andelen som stryker. Ingeniørutdanning og andre tekniske fag har større strykprosent enn humanistiske fag. Det skyldes i hovedsak at tekniske fag ofte krever absolutte svar, mens det i mykere fag er rom for flere "riktige" svar.
– Nedgangen kan også skyldes at undervisningsmetodene er blitt bedre etter Kvalitetsreformen, med mer evaluering og bedre oppfølging av studentene. Men effekten av dette kom sannsynligvis i årene like etter at Kvalitetsreformen kom, sier hun.
– Det lønner seg vel ikke for lærestedene å stryke studenter?
– Det er interessant at strykprosenten endrer seg, men vår forskning gir ingen klare indikasjoner på at man lar være å stryke studenter på grunn av budsjettmessige hensyn, sier Hovdhaugen.
