En gruppe studenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har utviklet en miljøvennlig hydrofoilbåt drevet av en kite, som en del av bacheloroppgaven deres.
Bacheloroppgaven ble tildelt en A, og studentene plukket med seg noen priser på HBV's tekniske messe for nyutdannede ingeniører.
Nå jobber de for å få midler til å bygge båten i fullskala.
_logo.svg.png){kind=logo}
Les også: Nordmann utvider Kelvins bølgeteori 127 år etter
Drømmebåten
Det startet med en samtale over et par øl på terrassen til Fredrik R. Austrheim.
– En kompis og jeg satt og snakket om hva som ville være den ultimate performance-båten, og hvordan den kunne gjøres miljøvennlig, sier han til Teknisk Ukeblad.
Konklusjonen ble en hydrofoilbåt som drives av en kite. Den skal kunne gå i en fart på 50 knop, og fungere i grov sjø. I tillegg skal båten kunne gjøre et vertikalt hopp i vannet.
Å utvikle dette konseptet ble utgangspunktet for bacheloroppgaven, som han og fire andre ingeniørstudenter ved produktdesign og elektro-automasjon har jobbet med i vår.
Hydrofoil kan enkelt forklares som en vinge i vannet, i stedet for i luften. Hydrofoiler gjør at skroget på båten løftes opp fra vannet når den er i fart, noe som minsker motstanden betydelig. Slik kan båten oppnå høyere hastighet.
– Og jeg driver selv med kiting, og vet hvordan en kite fungerer. Det er en effektiv måte å bruke vinden på, og har flere fordeler sammenlignet med for eksempel et seil, som er mer tradisjonelt, påpeker Austrheim.
Les også: Denne påhengeren har 557 hestekrefter
Bruker kite
Han forklarer at hydrofoilbåten de har utviklet er inspirert av, og har flere likheter med, det franske Hydroptere-prosjektet med Alain Thebault i spissen.
Men der franskmannen bruker seil som drivkraft, har studentene mer tro på en kite.
– Hvis du skal bruke seil må du ha bredere vinger, fordi seilet gjør båten mer ustabil. Ved en kite slipper du det, i tillegg til at den hjelper til å løfte båten. Bruk av kite er et område som er langt fra ferdig utforsket, og det ligger mange muligheter der, poengterer Austrheim.
Skroget på båten er i tillegg designet med tanke på at det skal kunne «kullseile» med baugen først.
– Derfor er skroget designet nærmest som et sverd, slik at det spidder bølgen med baugen først, for så å løfte seg rolig opp og ut av vannet på en ski som materialiserer seg i skroget.
.png){kind=logo}
Båten har også en elmotor, slik at den skal kunne gå selv om det ikke er vind.
Les også: Skipskraftverk kan spare Bergen for utslipp tilsvarende 50.000 biler
Bygget prototype
Båten skal i tillegg kunne gjøre et byks ut av vannet. Dette gjør den ved hjelp av regulerbare hydrofoiler.
– Du drar i ei stikke, omtrent som på et fly, som øker angrepsvinkelen på foilene slik at båten hopper ut av vannet, forklarer Austrheim.
Studentene har bygget en prototype av hydrofoilbåten, slik at de fikk testet prinsippet.
– Vi ønsket å lage et troverdig og godt konsept, derfor ville vi teste ut teoriene vi hadde for å kunne gjøre disse hoppene. Vi bygget en prototype, og båten hoppet og fløy på første forsøk. Det var veldig gøy å se, forteller Austrheim.
Han poengterer likevel at det mest interessante med prinsippet likevel er at de kan bruke regulerbare hydrofoiler.
– At du kan tilte foilene betyr at du også kan gjøre det motsatte. Ved stor sjø kan du dermed gjøre kontrabevegelser, slik at båten går jevnt i vannet. Det er det vi synes er interessant her.
Les også: De bygger luksustrålere for fiske og turisme
Vil lage fullskalamodell
Studentgruppen som har jobbet med hydrofoilbåten består, i tillegg til Austrheim, av Leif Christian Hunskaar, Peter Kilingstad, Andreas Liljedal og Alexander Brude.
Nå ser på de ulike måter å få tak i midler til å kunne videreutvikle konseptet og bygge båten i fullskala.
– Vi ønsker helt klart å realisere prosjektet. Men vi må ha penger til å gjøre det. Det er jo et miljøvennlig konsept, så kanskje er det mulig å få en slags form for støtte til prosjektet. En annen mulighet er at en bedrift ser verdien i å støtte oss økonomisk. Vi tror jo konseptet vårt har en verdi som også kan overføres til andre områder etter hvert, framhever Austrheim.
Crowdfunding er en annen mulighet de vurderer.
– Og så må vi finne ut hvilken vei vi vil ta prosjektet videre. Kanskje kunne vi melde oss på en konkurranse, eller forsøke å sette en ny rekord av noe slag, sier han.
Les også:
