.jpg){kind=small}
Kjemiingeniørstudent Adam Joshua Armstrong (32) fant en vitenskapelig artikkel om hvordan CO2 kan brukes til å fremstille bittesmå fibre av karbon - et svært ettertraktet og verdifullt materiale.
Det var starten på en bacheloroppgave ved Høgskolen i Bergen, som nå har ledet til gründerselskapet Bergen Carbon Solutions.
- Vi ønsket å gjenskape denne prosessen, forteller Finn Blydt-Svendsen (38), som var med på å skrive oppgaven og står bak selskapet sammen med Jan Børge Sagmo (36) og Armstrong. Sistemann har fortsatt studiene og er ikke med i den daglige driften.
Det har gått slag i slag for de tre: De leverte oppgaven 6. juni, sensuren var 14. juni og 20. juni var selskapet stiftet.
Onsdag kveld mottok de NITO Hordaland sin NITO-pris for arbeidet.
- Les også: Oppfinnelsen hans kan bli kjempebutikk for arbeidsgiver. Selv er han kun tilbudt 30.000 kroner
Ødela smeltedigel
Gründerne fikk låne utstyr fra veilederen til å kjøre elektrolysen på høyskolens laboratorium.
- Den ble ødelagt. Det var en ganske kostbar sak, men han var villig til å ofre den, forteller Blydt-Svendsen.
De tre gründerne er svært tilbakeholdne med å fortelle om detaljer fra prosessen. Opplysninger om temperaturer og materialer ønsker de foreløpig å holde for seg selv, fordi de mener dette er forretningshemmeligheter. De nøyer seg med å si følgende:
- Det er en prosess hvor karbon brytes fra oksygen i CO2-molekylet, hvor man sitter igjen med karbon i form av nanofiber og nanorør og grafén - og O2-gass, forteller Blydt-Svendsen.
Ut fra katoden ble det tatt prøver som ble analysert med elektronmikroskop på Haukeland universitetssykehus. Mikroskopprøvene viste at det ble dannet nanofiber, nanorør og grafén, ifølge gründerne.
Ideen ble første gang omtalt av Sysla Grønn i sommer. Siden den gang har gründerne kommet lenger.
- Som et smelteverk
Kjemiker Jarle Diesen ved Høgskolen i Bergen veiledet de tre gründerne og går god for resultatene.
- De har klart å lage karbonnanofibre ved å bruke en elektrolytisk celle, der de har hatt saltsmelter av litiumkarbonat, og så har de trukket inn CO2 fra luften, forteller veilederen.
Han er førsteamanuensis ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag.
- Du kan sammenlikne det med et smelteverk. Du kjører strøm gjennom en saltsmelte, også kommer det ut et produkt som du vil ha. Istedenfor at du får ut metall, så får du ut karbonnanofibre, forklarer Diesen.
Han mener det vil være viktig for dem å få det testet av en tredjepart.
- Da øker kredibiliteten, det vil være lettere å tiltrekke seg penger. For å øke troverdigheten er det viktig med flere uavhengige kilder som bekrefter resultatene, sier han.
- Vi har lang smelteverkserfaring. Mange resultater derfra kan man adoptere over til dette, sier Diesen.
Han mener bruken av karbonnanofiber fremdeles er i barndommen, og at produktet kan brukes innenfor omtrent alle områder der materialer må være lette og sterke. For eksempel flykomponenter.
Les også: Nytt vidundermateriale skal være enda bedre enn grafén
Sintef skal teste
Gründerne skal nå forsøke å få prosessen verifisert i Sintefs laboratorier.
- Vi skal duplisere forsøket deres og gjøre en karakterisering av de karbon nanofibrene, eller det karbonmaterialet som dannes, hos oss. Slik at en uavhengig partner verifiserer at det samme skjer, sier Henrik Ræder, senior forretningsutvikler i Sintef.
I første omgang skal forskningsinstitusjonen gjøre forsøket i en åpen reaktor, slik at de får bekreftet at det dannes karbonmateriale i prosessen. I neste omgang kan det bli aktuelt med mer omfattende tester av prosessen i en lukket reaktor for å eventuelt verifisere at prosessen henter CO2 fra atmosfæren.
- Da vil vi se på hvor karbonet kommer fra, altså hvordan karbonbalansen i dette er. Vi må da analysere gass inn og gass ut, forteller Ræder.
Han synes det er gøy å samarbeide med de unge gründerne.
- Det gjenstår å se om dette er konkurransedyktig, men sånn er det jo med ideer, sier han.
- Uvanlig
Veilederen er imponert over de tre studentene, som nå er ferdige.
- Det er en av de mest spennende oppgavene jeg har hatt de siste årene, forteller Jarle Diesen ved Høgskolen i Bergen.
De tre studentene begynte formelt på bacheloroppgaven i januar 2016, da hadde de allerede presentert hele opplegget for veilederen før jul. Oppgaven er på 20 studiepoeng og gjøres i grupper over over ett semester.
- De har stått bra på for å få dette til, sier Diesen.
- Det er uvanlig for meg å oppleve dette blant studenter. Dette er første gang jeg har en gruppe som starter eget firma, forteller Diesen, som har vært tilknyttet HiB i ni år.
- Verdt ganske mye
Gründerne forteller at de mot slutten av oppgaven oppdaget at prosessen lot seg oppskalere. Dette var en av tingene som gjorde at de ville satse videre på ideen.
- Vi hadde ikke flust av jobber å gå videre til, så vi tenkte at dette er noe vi må jobbe videre med, forteller Blydt-Svendsen.
- Det vi sitter å ser på her, det er verdt ganske mye, tenkte vi, forteller han.
- Salgbare produkter
Gründerne hevder at dere løsning kan gi et salgbart produkt, sammenliknet med andre metoder for CO2-rensing, der man står igjen med CO2-gass som må lagres.
De har ikke tallfestet hvor energikrevende en slik prosess kan bli.
- Ifølge de beregningene vi har gjort, så vil det være mindre energikrevende enn fremstillingen av aluminium, sier Blydt-Svendsen.
Trenger kapital
Gründerne er nå på jakt etter kapital og har vært i en rekke møter.
- Vi er avhengige av å få inn investorer etter hvert, sier Jan Sagmo.
Målet deres er å ha klar en prototype innen utgangen av 2017. De håper også å komme i kontakt med en industriell partner for å teste prosessen.
- Et smelteverk eller et raffineri hadde vært interessant, sier Blydt-Svendsen.
