Færre og færre studenter Strykprosenten faller etter at Kvalitetsreformen kom i 2003, viser tall fra Database for statistikk for høgre utdanning.
Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), mener en sentral årsak er at universiteter og høyskoler nå taper penger på å stryke studenter. Dagens finansieringssystem premierer nemlig gjennomføringsgrad og studentgjennomstrømming.
Andre kriterier
– Noen steder er det grunn til å tro at institusjonene har lempet på kravene, først og fremst fordi det er økonomisk lønnsomt. Mange har gjort seg avhengig av pengene de får når disse studentene tar studiepoeng, men har ikke råd til å gi dem et godt nok studietilbud, sier Nymoen til Teknisk Ukeblad.
Hun mener andre kriterier bør styre økonomiske overføringer fra myndighetene til lærestedene.
– Dette er grunnen til at NSO ønsker å svekke insentivene for å ta opp mange studenter på bakgrunn av resultatfinansiering. Vi ønsker også å premiere flere faktorer enn bare gjennomstrømning Gjennomstrømning er en veldig dårlig indikator på utdanningskvalitet, sier NSO-lederen.
Nedprioritert
Hun understreker at det er flere grunner til at færre studenter stryker.
– Kvalitetsreformen gå mer oppfølging av studentene, noe som har ført til at gjennomføringsgraden har økt. Det er også flere eksamener underveis i studiene, i stedet for at studentene går lenge uten noen form for tilbakemelding. Mitt inntrykk er at mange satset på å øke undervisningskvaliteten etter Kvalitetsreformen, med mer oppfølging og tilbakemeldinger underveis i studiene, sier hun.
Men noe har skjedd:
– Når ressurssituasjonen ble mer presset, så ble slike tiltak kuttet. De er ikke kommet tilbake. Mange av de positive tingene som kom i Kvalitetsreformen er blitt nedprioritert, og det går utover studiekvaliteten, sier Nymoen.
