.jpg){kind=small}
Siden mai 2012 har Cowi i Danmark samlet inn trafikkdata fra lyskryss ved hjelp av mobiltelefonene til passerende bilister. Nå sitter de med enorme datasett som viser at trafikklysenes skift ikke er innrettet etter virkeligheten, men etter upresise antakelser, skriver Ingeniøren.
– Den største aha-opplevelsen fra dataanlysen er nok hvor stor effekt reguleringen av lyssignalene egentlig har på trafikken, sier Jonas Olesen i Cowi til Ingeniøren.
De siste månedene har han analysert store datasett fra fire svært trafikerte lyskryss i Randers. Systemet gjør at de kan tilpasse lyssignalene til køene, og etter kort tid teste hvorvidt dette har effekt på trafikkavviklingen.
Les også: Vil utrede bru over Oslofjorden
Trafikklys som tenker selv
I fremtiden ser de for seg signalanlegg som autonomt velger hvor lenge hver kjørebane skal ha grønt lys, for å avvikle trafikken på en mest mulig smidig måte.
Prosjektet foregår i Århus, Randers, Køge, Ribe og København.
Registrerer unik adresse
Tor Eriksen, rådgiver på trafikkavdelingen i Cowi i Norge forteller hvordan systemet fungerer.
– Prinsippet går ut på at man kjenner igjen en unik identitet (MAC adresse) knyttet til bluetoothenheten, forteller han.
Systemet til Cowi fungerer slik: En påslått bluetoothenhet for eksempel i en mobiltelefon i en bil passerer en sensor. Blåtannenhetens unike identitet registreres. Deretter kan man se hvor lang tid det tar før enheten passerer neste sensor. På denne måten kan man for eksempel måle reisetid mellom to eller flere punkter. Man kan også måle hvor stor andel av trafikken som svinger til høyre eller venstre i et veikryss.
Kan registere svinger
Tilsvarende kan systemet brukes for å registere for eksempel trafikkatferdsmønster eller reisetid til syklister eller fotgjengere.
– For å telle antall kjøretøy er ikke dette systemet det beste, men det egner seg godt for å måle reisetid og svingbevegelser i kryss, forteller han.
– Tradisjonelle telleverktøy klarer ikke å finne igjen kjøretøyene etter et kryss, forteller han.
For at dataene skal være representative, må en vis andel av trafikantene ha en aktivert bluetoothenhet.
Erfaringer til Cowi viser at for eksempel på høytrafikkerte motorveier vil man få gode reisetidsdata med å registrere under 10 prosent av kjøretøyene. 20 prosent vil i de aller fleste sammenhenger være mer enn godt nok.
– Vi har testet på at det ligger på rundt 25 og 30 prosent som man klarer å fange opp i en trafikkstrøm, sier han.
– Systemet kan både brukes permanent, og for eksempel til å optimalisere signalanlegg i kryss, slik som i Danmark, forteller han.
Han legger til at dataene bli kryptert for å sikre personvernet.
Vegvesenet tester
Hos Vegdirektoratet i Norge er de godt kjent med blåtannteknologi for reisetidsmåling.
– Jeg har ikke hørt om bruk av dette til å styre lyskryss i Norge, men vi er godt kjent med at teknologien kan brukes til å måle reisetider, sier seniorrådgiver Thor Gunnar Eskedal i Vegdirektoratet.
De holder på å teste utstyr fra flere leverandører, blant annet Blip og Swarco.
– Det kan godt være at vi kommer til å ta i bruk dette til reisetidsmåling i fremtiden, kontra reisetidsmålinger basert på Autopass, sier han.
Les også:
Slik skal elbilbatteriene bli bedre
