Shure er velkjent for sine hodetelefoner utviklet primært med det profesjonelle studiomarkedet i tankene. Men de fungerer også utmerket for de av oss som foretrekker å nyte våre hodetelefoner i hjemlige omgivelser.
Til nå har det stort sett handlet om lukkede hodetelefoner, men nå lanserer Shure to splitter nye, åpne hodetelefoner; SRH-1440 og SRH-1840. Vi ser nærmere på lillebror først…
Prisklassen opp til tre tusen kroner er kanskje det prissegmentet innen hodetelefoner det er tøffest konkurranse i. Her er det nemlig svært mange gode kandidater å velge mellom, og skal en hevde seg skikkelig bør en ha noe særegent å by på.
Les også: Perfekt for flyturen
Velutstyrt pakke
Og noe særegent, det byr SRH-1440 på.
Men ikke først og fremst designmessig. De åpne klokkene lekker lyd som en sil og er ikke egnet for deg som ønsker å ta dem med på reise uten å forstyrre eller bli forstyrret av dine medpassasjerer.
Klokkene er ovale og har god plass til ørene innvendig. Selve festestengene og klokkehusene er i sort plast. Hodebåndet er kledd med mykt skinn og har en innside drapert med små, myke puter. Litt i samme stil som de AKG K701 har, men er ikke fullt så tøffe mot hodebunnen.
Hodebåndet kan også justeres i ti hakk og sitter meget godt på mitt middels store hode. De holder seg godt på plass ved å klemme svakt sideveis mot hodet med det resultatet at de ikke hviler for tungt på selve hodebåndet og videre igjen hodebunnen. Putene er i velur og tåler godt lange lytteøkter. I sum en meget komfortabel hodetelefon.
I emballasjeesken følger det dessuten med et ekstra par velurputer. Smart, da velur jo som kjent ikke er like enkelt å holde pent med tiden. Det følger også med en støtsikker reiseeske, en ¼” overgang samt en ekstra kabel på 2,1 meter.
Klokkene er også overraskende lettdrevne og jeg fikk et godt lydmessig resultat med alle forsterkere jeg testet dem med.
Les også: Disse får maks lyd ut av din iPhone
Nådeløs ærlighet
Første testspor ut var fra Lee Ritenour sitt album The very best of Lee Ritenour og sporet Etude. Dette sporet virker nesten å være laget for å passe SRH-1440.
Akustiske instrumenter blir aldeles gnistrende gjengitt. Snerten fra stålstrenger klinger godt ut og her holdes absolutt ingenting tilbake. Anslag på symbaler, hi-hat og skarptromme byr på et dynamikk- og detaljeringsnivå i referanseklasse. Er du glad i denne typen musikk, og ønsker å høre absolutt alle detaljer i innspillingen, er SRH-1440 noe du absolutt bør lytte til.
Det blir ikke noe dårligere når jeg tar frem Melissa Horn sitt album Innan jag kände dig og sporet Du er nog den. SRH-1440 har stemmegjengivelse og mellomtonefokus som en av sine virkelige spesialiteter. Vokalen tar et solid steg frem i lydbildet og rundt seg har den et vidstrakt landskap fylt med luft og åpenhet.
Det totale lydbildet er stort! Igjen er evnen til å gjengi ørsmå detaljer i lydbildet er noe av det ypperste jeg har hørt i prisklassen.
De små bjellelydene som svever ubesværet over pianotonene på den låta er det ingen av de hodetelefonene jeg testet SRH-1440 i mot som er i nærheten av å kunne matche.
.png){kind=logo}
Men den balanserer på en sylskarp knivegg. Lydsignaturen baserer seg på en nådeløs og ærlig gjengivelse, noe ofte studioteknikere foretrekker for å høre alle detaljer når de skal ferdigmikse sine lydspor. Jeg bruker ofte Patricia Barber sin plate Mythologies for å teste ut diskant og sammenhengen mellom mellomtone og diskant. Sporet Orpheus/Sonnet byr på en sammenhengende torturkammerfølelse dersom diskantgjengivelsen blir i overkant aggressiv. Vokalen blir her nydelig fremstilt, men s- og f-lyder (sibilanter) ligger helt på grensen. Noen ganger bikker det faktisk også litt over, og jeg kan skjønne at de som er mest ømfintlige for pågående diskant kan finne SRH-1440 hakket for skarp.
Les også: De beste TV-kjøpene
Har du dyp og litt svulmende bassgjengivelse på din ”må ha-liste”, kan du se andre veier.
Den bassen som er her ekstremt fast og godt definert. Nydelig på små akustiske ensembler, men så fort det blir snakk om tung rock eller elektronisk, basstung musikk ruller de litt for tidlig av. Jeg savner litt ekstra nivå helt i bunn for at en skal få den fylden og fundamentet som trengs for å få et tilnærmet fysisk inntrykk av musikkgjengivelsen. Sammenlignet med AKG K701 så ligger disse noenlunde på samme nivå i bassdybde. Så dersom du finner K701 litt for blodfattige, er jeg redd for at du ikke vil bli blåst overende av bassgjengivelsen av SRH-1440 heller.
Sammenligner vi mellomtonen, er SRH-1440 enda mer klangrik. Vokalister, både av den kvinnelige og mannlige sorten, viser seg litt mer frem foran resten av ensemblet. Det kommer tydelig frem med musikk fra blant andre Silje Nergaard og Esperanza Spalding, som etter min mening noe av det ypperste du kan fore SRH-1440 med.
Så om du har denne musikksjangeren blant dine favoritter, så anbefaler jeg deg virkelig en lytt til Shure SRH-1440.
Konklusjon
Er fet og fyldig bass aller viktigst for deg, kan du trygt lete videre.
Er du derimot opptatt av en virkelighetsnær mellomtone og nyter vokal- og akustisk basert musikk og synes detaljeringsevne, luftighet og et stort holografisk lydbilde er viktig, så er Shure SRH-1440 en fulltreffer.
I tillegg er den lettdreven, har god passform og tåler lange lytteøkter.
Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet Watt.
Les andre hodetelefontester:
BOSE QUIETCOMFORT 15: Markedets beste støykansellering
DENON AH-D5000: Hodetelefoner i tre
SHURE SRH440: Store og tunge, men åh, som de låter
BOSE MIE2i: Sitter som støpt i øret
