Stortingsrepresentanten var forrige uke i Tyskland og så på Siemens sitt CO2-fangstprosjekt ved Staudinger-kraftverket utenfor Frankfurt.
– Veldig spennende
Mens man sliter med mulig kreftfare og stadig økende kostnader på Mongstad, har Siemens gjennomført en vellykket driftsperiode på 3000 timer med sin renseteknologi basert på aminosyresalt.
– Siemens sitt prosjekt er veldig spennende. Selskapet hevder å gjøre dette på en mer energieffektiv måte og uten utslipp av potensielt helsefarlige stoffer. Foreløpig er dette testet i småskala, men jeg har tro på at de kan levere det de sier det skal klare, sier Holmås til Teknisk Ukeblad.
Anbudskonkurranse
Nå utfordrer Holmås olje- og energiminister Ola Borten Moe på at han må åpne for flere parallelle løp på CO2-rensing.
– Jeg mener det er fornuftig å prøve ulike løsninger, og derfor bør han vurdere en anbudskonkurranse for fullskala CO2-fangst og -lagring i forbindelse med et gasskraftverk i Elnesvågen. Dermed skaper man konkurranse om å levere den beste løsningen. Dette er det samme som man gjør i Storbritannia.
Store muligheter
Industrikraft Møre mener det er mulig å bygge et gasskraftverk med renseanlegg allerede innen fire år.
Og selskapet mener de har kontakt med store internasjonale leverandører som kan levere fullskala renseanlegg for inntil ti prosent av prisen av et fullskala renseanlegg på Mongstad.
Siemens er ett av selskapene som anslår kostnadene til å bli mellom to og tre milliarder kroner.
Les også: CO2-fangst bare lønnsomt for nye kraftverk
CO2-fangst 300 millioner dyrere
Usikkert på Mongstad
Holmås mener det må gjøres uten at renseprosjektet på Mongstad forsinkes.
– Men er det nødvendig å bruke 25 milliarder kroner på å rense et par millioner tonn CO2 på Mongstad hvis man kan gjøre det raskere og billigere på Industrikraft Møres gasskraftverk?
– Det er ingen tvil om at det er lettere å bygge både kraftverket og renseanlegget i ett. Men selv om det blir enklere å bygge ut CO2-fangst på Industrikraft Møres prosjekt, må vi fremdeles ha fullt trykk på Mongstad. Jeg mener det ikke er noen motsetning mellom disse. Regjeringen skal snart legge frem klimameldingen, og der kommer det frem at vi må rense store punktutslipp i Norge. Og det er helt nødvendig å utvikle teknologier som kan brukes på eksisterende kraftverk, selv om det blir dyrere.
Helsefare skaper usikkerhet
En ting som kan legge Mongstad-prosjektet dødt er at man ikke klarer å løse helsefaren knyttet til utslipp av aminer som brukes til å fange CO2.
– Nå skal aminfangstprosessen testes på Mongstad. Der må man få bekreftet at teknologien ikke medfører helsefare. Dette understreker hvorfor det er fornuftig å kjøre parallelle løp, sier Holmås, som som mener Siemens er en svært aktuell tredje aktør på testsenteret på Mongstad.
– De er i kontakt med Gassnova om dette. Og med de 3000 testtimene de allerede har gjennomført tror jeg de skal klare få dette på plass fort.
Les også: Her skal CO2-gåten løses
Mongstad-oppstart ga økte CO2-utslipp
Tror Mongstad skrinlegges
FrPs Ketil Solvik-Olsen mener Heikki Holmås’ utspill er en innrømmelse av at CO2-prosjektet på Mongstad ikke lar seg realisere.
– Det er positivt at SV også har begynt å innse at målsetningene for klimapolitikken har vært urealistiske. Jeg må bare si velkommen etter. Dersom målet er å få på plass den beste teknologien, er det mye mer fornuftig å åpne opp for en anbudskonkurranse enn å vedta en teknologi som regjeringen har gjort på Mongstad. Jeg tror regjeringen endelig har innsett dette, men det sitter nok fremdeles langt inne for SV å innrømme at det ikke er fornuftig å bruke 25 milliarder kroner på å rense Mongstad, sier Solvik-Olsen.
Les også: Statoil utvikler egen CO2-teknologi
