Longyearbyen: Lærer Frode Benjaminsen tegner og illustrerer et matematikkproblem på tavlen. I rommet sitter elevene andektig og følger med, skribler ned noen notater og rekker opp hånden når de lurer på noe.
Det ligner en vanlig time på hvilken som helst skole. Forskjellen er bare at læreren sitter over 1000 kilometer unna.
I august startet Høgskolen i Narvik et ganske unikt prosjekt som går ut på å gi innbyggere på Svalbard muligheten til å bli ingeniører gjennom et toårig introduksjonskurs. Med på laget er blant annet bedrifter som Store Norske, Leonhard Nilsen og sønner og ingeniørorganisasjonen Nito.
Les også: Disse 7 tingene må du aldri gjøre på jobbintervjuet
Møtes på kveldstid
Undervisningen skjer på hovedkontoret til Store Norske i Longyearbyen, der elevene møtes på kveldstid to ganger i uken og løser oppgaver sammen med lærer Benjaminsen.
En gang hver sjette uke er det såkalt samling, der han reiser opp til Svalbard for å være sammen med elevene.
Men i all hovedsak foregår det meste på storskjerm. Teknisk Ukeblad fikk være med da han demonstrerte en fjernløsning som gir ham muligheten til å tegne opp figurer, skrive opp regnestykker og formler som alle skal klare å løse.
Nettopp det er viktig. Ikke en eneste en skal henge etter.
– Jeg gir meg ikke før alle har forstått det vi holder på med. Som lærer lykkes jeg ganske enkelt ved at mine elever lykkes, slår Benjaminsen fast.
Les også: Derfor vil ikke ledere ansette folk over 50
Har tre barn, men studerer hver kveld
En av dem som sitter i klasserommet er Else-Marie Prytz (36). Hun er opprinnelig fra Sandefjord, men har som så mange andre her oppe blitt fortryllet av stedet og grodd fast. Hun skulle egentlig bare være her ett år, men er nå inne i sitt niende. På veien har også tre barn kommet til verden.
– Jeg har en bachelor i vernepleie i bunn, men har alltid hatt lyst til å bli ingeniør. Problemet med å bo her er at det ikke bare er å pendle til fastlandet for å gå på skole. Når denne muligheten dukket opp, hoppet jeg på med en gang, sier hun.
– Hvordan kombinerer du dette med et hektisk familieliv?
– Det handler om å være strukturert. Jeg tar matte og fysikk, og bruker tre timer på det fem dager i uka. Jeg begynner klokka 21 og holder på til midnatt. Det livet jeg hadde før, har jeg fortsatt. Men i stedet for å se på tv og lese bøker, regner jeg matte og fysikk.
– Dette har vært en drøm for meg i alle år, og når man har en lærer som er så flink, så… Ja. Jeg er bare overveldet over hvor bra dette her er, sier Prytz.
Les også: Dette er de vanskeligste teknostudiene å komme inn på
Måtte bort for å komme inn
En annen som tar kurset er Kim-Robert Sommerseth, en 22-åring fra Narvik som har vært på Svalbard siden august.
Han har flere ganger prøvd å komme inn på ingeniørstudiet på Høgskolen i Narvik, men kursene har blitt kansellert på grunn av for få søkere. Det ironiske er at han nå, i Longyearbyen, endelig har kommet inn.
Han tar alle fagene som er mulig å ta, altså norsk, engelsk, teknologi og samfunn, matte og fysikk.
– Frode gir seg ikke før alle sammen forstår dette. Han forklarer alt helt ned til bunnen slik at alle forstår det. Han er tilgjengelig nesten hele døgnet, og det er unikt, sier han.
Også Ørjan Olsen (35) gir læreren skryt, og er samtidig glad for at han fått muligheten til å ta kurset. Han har i likhet med Prytz små barn og en krevende jobb, men stortrives med studiet.
– Dette er en vanvittig bra mulighet, og en mulighet vi vanligvis ikke får her oppe. Det er en gavepakke. Det å ha denne graden gir oss alle bedre muligheter for å få flere jobber. Jeg trives veldig godt her, men det er ikke et livsløpssamfunn. Det er stort gjennomtrekk her, og jeg kommer nok til å dra etter hvert selv også. Jeg har vært her i ni år, men man kan ikke være her hele livet, sier han.
Les også: Advarer mot fornybar-studier: – For lite teknisk innhold
Varmer et lærerhjerte
Lærer Benjaminsen bruker selv svært mye tid på prosjektet, spesielt etter kontortid. Han sier det er verdt det.
– Alle elevene er i full jobb, og det er ingen tvil om at de som har praktisk erfaring når de starter med et ingeniørstudium ender opp som veldig kompetente ingeniører, sier han.
– Er det utfordrende at du ikke er i nærheten av elevene i fysisk forstand?
– Dette kan selvfølgelig ikke erstatte det å være til stede der oppe, men det er et veldig bra medium for læring som jeg er sikker på flere vil ta i bruk i tiden som kommer. Det er utfordrende, men jeg syns det er artig! Det er veldig givende at elevene er til stede og vil lykkes, sier han.
– Det er ingenting som engasjerer et lærerhjerte mer enn elever som vil lære. De må legge ned masse arbeid og energi i dette studiet her for at vi skal lykkes, og det gjør de til gangs, sier Benjaminsen.
Les også:
Slik gjør du deg attraktiv på arbeidsmarkedet selv om du drar på årene
