Arbeidet med å bli ferdig med det nye aggregatet på 250 MW er så hektisk at Teknisk Ukeblad blir bedt om å komme på kveldstid, etter at arbeiderne har gått for dagen.
Vi kjører et stykke i bil på asfaltert vei fra portalbygget og en snau kilometer innover i fjellet. Så går vi ut og kommer inn i en svær maskinsal. Først ser vi det gamle aggregatet på 350 MW, Norges største, som ble satt i drift i 1993.
Stor aktivitet
Litt lenger inn ser vi det nye aggregatet, omkranset av byggematerialer som ligger klar til arbeiderne kommer tilbake neste morgen. Selv om aktivitetene i øyeblikket er mange så virker ikke kraftverkssjef Karl Svein Thorrud stresset. Han tar seg god tid og viser oss hver krik og krok i kraftverket. Statkraft tok seg også god tid før de bestemte seg for å bygge det andre aggregatet.
Da det første aggregatet ble bygget, ble det både satt av plass og bygget tunneler til enda et aggregat. Men ikke før i 2006 skulle det skje noe. Året ble svært krevende for Svartisen kraftverk. Det var flere uhell og langvarige driftsstanser, først og fremst på grunn av ekstremt vær og stormen “Narve”.
Når et vannkraftverk står slik at vannet renner forbi, medfører det ofte store tap økonomiske tap for eieren. Basert på nye økonomiske betraktninger besluttet Statkraft i desember 2006 å bygge det nye aggregatet.
Liten økning
Med det eksisterende aggregatet er kraftverkets middelproduksjon 2,2 TWh. Den vil kun øke marginalt når det nye aggregatet kommer på drift, ifølge Thorrud.
– Det er ikke gjort noe med magasiner, reguleringsområde og tilsigsareal. Så i utgangspunktet blir årsproduksjonen tilnærmet den samme, sier kraftverkssjefen.
Men hvis det skulle dukke opp problemer for ett av aggregatene, vil det andre kunne fortsette produksjonen, slik at Statkraft unngår vanntap.
Den viktigste endringen blir imidlertid at Statkraft kan produsere strømmen når det er mest lønnsomt. Når prisene er som høyest kan Statkraft kjøre begge turbinene for fullt, slik at til sammen 600 MW kjøres ut på nettet. Dessuten vil utbyggingen bety økt forsyningssikkerhet for hele området nord for Trøndelag.
Kan kjøres hardt
Det eksisterende aggregatet på 350 MW har i kortere perioder vært oppe i en produksjon på 400 MW når i en periode da kraftprisene var høye. I teorien er det også mulig å presse det nye aggregatet noe over 250 MW. Imidlertid er konsesjonen samlet på 600 MW, noe som Statkraft forholder seg til.
Dessuten setter også nettkapasiteten i området til tider en begrensning i forhold til hva som er mulig å levere ut fra Svartisen. Men Statnett har iverksatt arbeider med et nytt forsterket koplingsanlegg i tilknytning til kraftverket.
Kraftverket får vann fra Storglomvatn, som ble ferdig oppdemmet i 1998. Det er et av Norges største magasiner, med en kapasitet på 3,5 milliarder kubikkmeter vann, som tilsvarer 4,9 TWh.
Deler av vannet som tidligere ble ført mot Glomfjord kraftverk ledes nå til Svartisen. I tillegg hentes det inn vann fra et omfattende takrennesystem. Kraftverket ligger ved Svartisen og smeltevann fra breen er også viktig for verkets drift.
600 meters fall
Vannet har en fallhøyde på nesten 600 meter før det når turbinene, som begge er av merket Francis. I vannet er det til dels mye sand og silt. Det fører til at kjølespiraler, sirkulasjonsmeldere og turbinen får sandslitasje eller går tette av sand. En gang i året må derfor kraftverket stanses fullstendig for tømming av sand.
Statkraft eier 70 prosent av kraftverket, mens Nordland fylkeskommune eier resten.
