Doble piggtrådgjerder med ingenmannsland mellom får meg til å se etter maskingeværene og et øyeblikk tenke på det Øst-Tyskland jeg aldri fikk se.
I resepsjonen tas bilde og fingeravtrykk av alle besøkende. Men også iris skannes, og man må igjen la seg skanne for å komme inn i driftsbygningene på innsiden av piggtrådgjerdet.
Det er også «flyplassjekk» og selvsagt fotoforbud av sikkerhetsinstallasjonene.
Antiterrorsikringen her har ifølge min omviser kostet en snau milliard svenske kroner.
Forlenger levetiden
Men på Ringhals ruster de seg for fremtiden, også når de gjelder terrorsikring. For reaktorene skal produsere i mange år ennå. For to uker siden kunngjorde nemlig Vattenfall at de tar sikte på å forlenge levetiden ved en rekke reaktorer til 60 år, deriblant reaktor 3 og 4 på Ringhals.
Tidligere var reaktorenes planlagte driftstid «minst 50 år». De andre reaktorene som kan drives i opptil 60 år, er Forsmark 1, 2 og 3. Vattenfall er majoritetseier på både Forsmark og Ringhals (se faktaboks).
Leder for Vattenfalls kjernekraftavdeling, Torbjörn Wahlborg, understreker at det ennå ikke er fattet noen beslutning om å stenge reaktorene på et bestemt tidspunkt. Nå skal de planlegge for å beregne investeringsbehovet for en total driftstid på 60 år.
Les også: Norsk thorium kan inneholde 120 ganger mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel
Kostbar oppgradering
Vattenfall gjennomfører nå det største moderniseringsprogrammet i svensk kjernekraft siden reaktorene ble bygget på 1970 og – 80-tallet, og selskapet planlegger å investere 16 milliarder svenske kroner i perioden 2013–2017.
– Moderniseringen gjør det teknisk mulig å drive reaktorene i flere tiår til, sier Wahlborg.
Det er imidlertid ikke kun de eksisterende reaktorene Vattenfall vurderer å få mer kjernekraft ut av. I fjor sommer leverte selskapet en søknad om å få erstatte en til to av de eksisterende reaktorene med nye.
Den svenske kjernekraftloven tillater ikke bygging av kjernekraftverk på nye steder, men åpner for å bygge nye reaktorer på steder der gamle stenges.
Wahlborg sier imidlertid til Teknisk Ukeblad at spørsmålet krever svært grundig utredning, og at en eventuell beslutning tidligst vil kunne fattes om åtte år.
Les også: – Kraftsystemet må ikke bli lavterskel-tilbud for terrorister
Feil prislapp
Den svenske kraftkrevende industrien er opptatt av en billig og stabil kraftforsyning. Det har kjernekraften kunnet levere.
.png){kind=logo}
Spørsmålet som nå diskuteres i Sverige er imidlertid om den lave prislappen på kjernekraften er reell.
Kjernekraftprodusentene betaler i dag 2,2 svenske øre/kWh i avgift til et fond som skal brukes til å dekke kjernekraftens fremtidige avviklingskostnader. Problemet er bare at det er umulig å vite hvor store disse kostnadene kommer til å bli.
Sveriges Radio har laget en serie reportasjer om temaet, og konkluderer med at den virkelige regningen kan vise seg å bli så høy at produsentene bør betale en svært mye høyere avgift.
Ett av problemene er at dagens avgift tar utgangspunkt i at kjernekraftverkene produserer mer enn de i dag faktisk gjør.
Kjernekraftverkenes eiere er overdrevent optimistiske i sine produksjonsanslag, og hevder de kan produsere 76 TWh/år de neste årene.
Gjennomsnittet de siste årene har imidlertid vært på 61,4 TWh/år. Med det som utgangspunkt, skulle avgiften vært 7 øre/kWh, ifølge Strålsäkerhesmyndighetens (SSM) økonomer.
Les også: Norge rensket opp i russisk radioaktivitet
Stor usikkerhet
Svensk Kärnbränselshantering (SKB) mener kostnaden ved riving av kjernekraftverkene og sluttlagring vil komme på 90–100 milliarder kroner. Men usikkerheten rundt kostnaden er veldig stor.
Hvis kostnadene ved sluttlagring og riving av kjernekraftverkene øker til 150 milliarder kroner, noe mange eksperter tror, vil prisen kunne komme opp i ti øre/kWh.
Det tilsvarer over 6 milliarder kroner i avgift per år. Hvis totalkostnaden blir 200 milliarder kroner, skulle avgiften vært 17 øre/kWh, bekrefter SSM overfor Teknisk Ukeblad.
En avgift på 10 øre/kWh ville sette en effektiv stopper for nye kjernekraftverk, og ville også føre til at flere eksisterende svenske reaktorer risikerer å bli ulønnsomme.
For å få nok penger til å ta hånd om kjernekraftverkene – og avfallet – må avgiftsnivået med dagens regelverk økes betraktelig, ifølge SSM.
Regjeringen avgjør hvor stor avgiften skal være for tre år av gangen, basert på et forslag som SSM regner ut.
Men regjeringen har ofte ikke fulgt SSMs råd om avgiftsnivå. Om de hadde gjort det de siste årene, ville fondet vært 1,4 milliarder kroner større, ifølge Sveriges Radio.
Den svenske regjeringen forsvarer seg med at den i desember doblet avgiften, fra 1 øre til 2,2 øre. SSM hadde imidlertid foreslått å øke avgiften til 3 øre/kWh.
– Bør rives
Nestleder Daniel Barr i det statlige organet Kärnavfallsfonden, som forvalter fondet for opprydding etter kjernekraften, konkluderer i en presentasjon som Teknisk Ukeblad har sett med at fondet har altfor lite penger og at det er svært stor risiko for skattebetalerne.
Han stiller spørsmål ved om det er fremtidige generasjoner som må betale.
Leder for fornybar energi i DNV Kema, svenske Johan Sandberg, synes de nedlagte kjernekraftverket Barsebäck burde rives slik at man får se hva prisen for blir nedstengning av kjernekraftverk egentlig er.
– Når man forlenger levetiden på kjernekraftverkene til 60 år, må man se til å få lagt på den kostnaden de siste ti årene, slik at kjernekraftverkene betaler for hele oppryddingen og nedstengningen. Det vil synliggjøre de reelle kostnadene ved kjernekraft, og vise at vind og solkraft er mye mer konkurransedyktig. I dag tror det svenske folket at kjernekraften er billig og gir skatteinntekter, de har ikke forstått at de selv må betale kostnaden for å rive kjernekraftverkene over skatteseddelen, sier Sandberg til Teknisk Ukeblad.
Les også: Denne reaktoren tåler en jumbojet
Drive med tap
Det finnes imidlertid kjernekraftverk i Sverige som selv med dagens avgiftsnivå sliter med lønnsomheten.
Oscarsham har hatt produksjonskostnader som har vært høyere enn kraftprisen i to av de fire siste årene, påpekte tidligere sjef i den svenske Energimyndigheten, Tomas Kåberger, i en kronikk i den svenske publikasjonen Miljöaktuelt nylig.
Kåberger er nå leder for stiftelsen Japan renewable energy foundation og jobber i tillegg på Chalmers Tekniske Högskola.
Han understreker at reaktorene vil ha insentiver til å drive videre selv om de går med tap, så lenge tapet er mindre enn det man tjener på å utsette kostnadene ved riving og avfallshåndtering.
Kåberger skriver at de gamle kraftselskapene trenger subsidier for å ikke bli utkonkurrert av billigere fornybar kraft.
«Mektige selskaper sørger for at kostnadene ved kjernekraftulykker og håndtering av kjernefysisk avfall isteden betales av kommende generasjoners skattebetalere. Hvis Riksdagen fjerner subsidiene, slås kjernekraftverk og kanskje hele kraftselskaper ut», skriver han.
Overfor Teknisk Ukeblad understreker han at det i tillegg til usikkerheten rundt kostnaden av kjernekraftoppryddingen også er uvisst hvor stor avkastning selve fondet får.
– Finansieringen bygger jo i høy grad på at man setter pengene i banken og får en rente. Men den renten avhenger jo av den økonomiske utviklingen i samfunnet. Derfor er det viktig å ta høyde for usikkerheten i denne når avgiften skal fastsettes, sier Kåberger.
Ønsker ingen økning
Wahlborg i Vattenfalls svarer slik på om betalingen til kjernekraftfondet bør økes til for eksempel 10 eller 17 øre/kWh.
– Vi i industrien har ansvaret og industrien står for kostnadene gjennom kjerneavfallsfondet. Vi mener at det nåværende avgiftsnivået på 2,2 øre/kWh er et riktig nivå. Fondet er velfinansiert og har en beholdning på om lag 50 milliarder svenske kroner. Hvert tredje år reguleres avgiften gjennom beslutning fra regjeringen. Det gjør at statens risiko er svært lav, sier han til Teknisk Ukeblad.
Fortum, som også eier svensk kjernekraft, har tidligere sagt til Sveriges Radio at en økning til 10 øre/kWh vil gjøre det vanskelig for dem å tjene penger på kjernekraften.
«Av forretningsmessige årsaker» ønsker imidlertid Wahlborg ikke å kommentere spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hvor smertegrensen for avfallsavgiften går.
Men han avviser at det er aktuelt å produsere kjernekraft hvis det ikke er lønnsomt, for å utsette kostnadene ved nedstengning og opprydding.
– Vattenfall driver ikke kjernekraftverkene med tap, og vi har ikke til hensikt å gjøre det heller.
Les også:
Verden bygger 62 nye atomreaktorer
