STAVANGER/ONS: På Aker Solutions' område på ONS står et stort utbyggingsprosjekt utstilt, med sine gule stålunderstell, kraftige topsides og subsea-systemene for transport av olje og gass til Mongstad og Kårstø.
Det er Aker Solutions som har den såkalte FEED-kontrakten (Front End Engineering and Design) for Sverdrup.
Og på tross av at det stort sett er kjent teknologi og velkjent havdyp, utgjør Sverdrup en gedigen utfordring, ifølge Aker Solutions.
Cirka 20.000 tonn
Valborg Lundegaard, som er leder for engineeringavdelingen til Aker Solutions, sier til Teknisk Ukeblad at utfordringene i stor grad dreier seg om at Sverdrup er et så gedigent prosjekt som det er.
– Vanligvis kan topsidene (plattformdekkene, red.anm) veie fra 4.000 tonn og oppover. På Sverdrup er det fire topsides, og hver av dem er på om lag 20.000 tonn. Å sørge for at ting henger sammen på en sikkerhetsmessig god måte, samtidig som det er funksjonelt og at standardisering er ivaretatt for å nevne noe, gjør at dette er en enorm utfordring logistikkmessig, sier Lundegaard til Teknisk Ukeblad.
Hun forklarer videre at FEED-kontrakten for Sverdrup sannsynligvis er den viktigste kontrakten de har fått.
– Vanligvis går vi fra kontrakt til kontrakt og kontraktene har gjerne to-treårsperspektiv. Med Sverdrup vil det komme minst fire plattformer og ut fra størrelsen på feltet vet vi at det kommer enda flere. Med denne rammeavtalen har vi en unik mulighet til å utvikle en god leveringsmodell sammen med Statoil og de andre leverandørene som Statoil velger, sier hun.
Les også: Her er 10 triks Statoil bruker for å virke miljøvennlige
Verdiskapning: 1500 milliarder
Og at Johan Sverdrup-prosjektet er noe helt annet på norsk sokkel enn hva man har vært vant med den siste tiden, er det liten tvil om.
Tidligere har Teknisk Ukeblad skrevet om at det på Sverdrup skal tas ut 42.000 liter olje i minuttet på det meste. Statoil har også under ONS kommet med flere bilder på hvor stort Sverdrup faktisk er.
Blant annet pekte sjefen for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund på at Sverdrup vil bidra med en verdiskapning på mellom 1000 og 1500 milliarder kroner i løpet av de 50 årene man regner med at feltet skal produsere.
– På platå vil feltet gi omtrent 40 milliarder i inntekter hvert år, litt avhengig av oljepris og platåproduksjon. Hvis vi legger sammen funn fra de ti største funnene etter årtusenskiftet, så slår ikke totalsummen Johan Sverdrup, ifølge Nylund.
Les også: Disse oljefeltene er størst i verden
40 lugarer på Gudrun. 450 på Sverdrup
Han valgte å ta en sammenligning med Gudrun-feltet som ble offisielt åpnet tidligere denne måneden.
– Gudrun er et viktig felt. Der skal det bores syv produksjonsbrønner i løpet av levetiden. På Sverdrup skal vi bore rundt 80 produksjons- og injeksjonsbrønner, forklarte han.
Dekket til Gudrun, som er stort, er på omtrent 10.000 tonn. Ser vi samlet på Sverdrup blir vekten på de fire dekkene på rundt 80 000 tonn, ifølge Nylund.
– På Gudrun-plattformen er det 40 lugarer. På Sverdrup får vi 450 lugarer. Det sier noe om forskjellen, fortsatte han.
Ifølge Nylunds kollega Kjetil Digre er dette mer enn noen av hotellene i Stavanger kan by på.
Les også: Sjekk ut vårt gigantiske multimedierigg fra Statfjord B
25 prosent av all produksjon
Sokkelsjefen viste til ytterligere noen sammenligninger med Gudrun.
– Til Gudrun flyr vi i gjennomsnitt fem helikopterturer fra Sola hver uke. I høyaktivitetsperioden på Sverdrup vil det kjøres 35-40 turer i uka. Og på Gudrun-utbyggingen ble det brukt 16,5 millioner arbeidstimer. Sverdrup kommer til å komme opp i et tresifret antall millioner arbeidstimer, sier han.
– Og mens Gudrun vil produsere 50.000 – 100.000 fat per dag på platå, vil Sverdrup ligge på mellom 550 – 650.000 fat. Det vil representere rundt 25 prosent av all produksjon på norsk sokkel, ifølge Nylund.
Les også:
Disse fagene gir jobb i «oljå»
Derfor må mobilene bo på hotell
I dag har de åtte måneder fri i året. Det kan det bli slutt på
